I fjor vår kritiserte Riksrevisjonen Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) for manglende bistand til kommunene. Riksrevisjonen pekte på at Bufetat har plikt til å tilby et forsvarlig plasseringstiltak når barneverntjenesten i kommunene ber om det, og mente å se «en kraftig økning i brudd på denne bistandsplikten siden 2022».
Som tiltak anbefalte Riksrevisjonen Barne- og familiedepartementet å «sørge for at Bufetat har et tilgjengelig og tilstrekkelig dimensjonert tiltaksapparat for å tilby forsvarlige plasseringstiltak».
– Det er kritikkverdig at samarbeidsutfordringer mellom forvaltningsnivåene i barnevernet får negative konsekvenser for barn og unge som har behov for hjelp, uttalte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Kommunen saksøker
I kjølvannet av dette besluttet Nordre Follo kommune i juni 2025 å gå til sak mot Bufetat.
– Kommunen har stevnet Barne- og familiedepartementet med krav om erstatning som følge av manglende oppfølging av bistandsplikten etter barnevernsloven i en konkret sak, sa advokat Thomas Øien Eibakk i juridisk avdeling i Nordre Follo kommune til Østlandets Blad i fjor sommer.
Nå havner denne saken på Høyesteretts bord. Staten anfører nemlig at kommunen ikke har adgang til å gå til et slikt søksmål. Dette under henvisning til at kommuner ikke til søksmål mot staten i saker hvor kommunen opptrer som offentlig myndighetsutøver. Ankeutvalget har besluttet å sende saken til avdeling.
«Nordre Follo kommune opptrer som offentlig myndighet i denne saken. Kjernen i søksmålet er grensen mellom kommunenes og statens ansvar etter barnevernsloven. Det er ikke en privatrettslig tvist mellom stat og kommune», anførte staten, da Eidsivating lagmannsrett behandlet saken i oktober.
Lagmannsretten vil fremme
Det var Eidsivating ikke enig i. Lagmannsretten mente rettskildene rundt dette først og fremst synes å være myntet på saker om gyldigheten av vedtak hvor kommunen selv har vært involvert i egenskap av å være offentlig myndighet, enten som underordnet eller rådgivende organ for staten. «Ingen av kildene gjelder tilknytningskravet i erstatningssøksmål på grunnlag av statens brudd på lovbestemte forpliktelser, som denne saken gjelder», heter det i kjennelsen. Og videre:
«Søksmålet gjelder et pretendert krav om erstatning for det tap kommunen er pådratt som følge av påstått uaktsomhet fra statens side, jf. skadeserstatningsloven § 2-1. De uaktsomme handlingene skal være brudd på Bufetats bistandsplikt etter barnevernsloven § 16-3 andre ledd. Situasjonen i denne saken er annerledes enn i de tilfellene hvor det i forarbeider, rettspraksis og litteratur er lagt til grunn at det er grunnlag for å avskjære kommunens søksmålsadgang. Erstatningskravet knytter seg ikke til noen avgjørelse eller vedtak fra staten som kommunen ønsker overprøvd. Det kan ikke være til hinder for at kommunen har søksmålsrett etter tvisteloven § 1-3 at erstatningskravet springer ut av påstander om brudd på offentligrettslige plikter. Det må gjelde selv om kommunen har hatt med saken å gjøre som offentlig myndighet. Kommunen har i denne saken verken hatt en rådgivende eller underordnet rolle, og den har heller ikke fattet noe vedtak som førsteinstans.»
Staten anførte videre at tvisten heller burde løses gjennom andre kanaler, enten politisk, eller gjennom «forvaltningsmessig samarbeid eller konfliktløsning». Heller ikke dette argumentet fenget i Eidsivating:
«Etter lagmannsrettens syn er det rimelig og naturlig at tvisten bringes inn for domstolene. Kravet gjelder et erstatningskrav og knytter seg til et konkret og avgrenset faktum. Domstolsbehandling fremstår som en hensiktsmessig behandlingsform. Lagmannsretten viser også til HR-2018-1463-U avsnitt 35 hvor det uttales at selv om kravet kan bli prøvd eller klarlagt på annen måte enn gjennom søksmål, er ikke det tilstrekkelig til at det ikke kan reise eget søksmål om det.
(...)
Lagmannsretten kan ikke se at spørsmålet om en kommune kan kreve erstatning fra staten som følge av brudd på bistandsplikten etter barnevernsloven § 16-3 tidligere er prøvd av domstolen. Det taler også for at saken bør tillates fremmet. Det vil være uheldig om et uavklart rettslig spørsmål ikke kan prøves bare fordi kommunen har hatt en offentligrettslig rolle i saken.»
Kun rettslig interesse
Lagmannsretten konkluderte etter dette, i motsetning til tingretten, med at saken skulle tillates fremmet. Foreløpig står striden altså kun om kommunen overhodet har rettslig interesse i et slikt søksmål, ikke om det materielle kravet.
Hvor store summer kommunen vil kreve av staten, er ikke opplyst.
– Det er riktig at Nordre Follo kommune har stevnet staten ved Barne- og familiedepartementet med krav om erstatning for påstått brudd på bistandsplikten. Departementet bestrider at staten har et erstatningsansvar i saken, og får bistand fra Regjeringsadvokaten. Utover dette har departementet ingen kommentarer mens saken er til behandling, skrev departementet i en e-post til Østlandets Blad i sommer.
Dato for forhandlingen i Høyesterett er ennå ikke satt. Lagmannsrettens kjennelse finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
