Ved Grunnlovens 200 års jubileum var hele Stortinget enige om behovet for fornyelse. Ikke bare var det viktig at Grunnloven skulle ivareta de viktigste menneskerettighetene, men Stortinget erkjente også behovet for språklig oppdatering. Grunnloven ble oppdatert med moderne bokmål og nynorsk, men både Stortinget og Regjeringen overså behovet for å gjøre Grunnloven tilgjengelig på norsk tegnspråk og andre minoritetsspråk.

Når Grunnloven ikke er tilgjengelig på offisielle minoritetsspråk i Norge skapes det barrierer mellom brukerne av disse minoritetsspråkene på den ene siden, og de politiske og juridiske myndighetene på den andre siden. Disse barrierene blir spesielt store for døve og hørselshemmede tegnspråkbrukere, som i motsetning til mange andre brukere av minoritetsspråk ikke har samme mulighet som andre til å delta i samtaler på norsk.

Risiko for misforståelser

Fordi norsk tegnspråk er et visuelt språk, og har en annen grammatikk enn norsk, kan det oppstå utfordringer når Grunnloven ikke er tilgjengelig på tegnspråk. Uten en Grunnlov på tegnspråk er det risiko for at tegnspråkbrukere anvender ulike tegn om de samme grunnlovsbestemmelsene. Slike misforståelser kan oppstå når det i rettssaker eller politiske diskusjoner skal tolkes fra norsk omtale av Grunnloven til tegnspråk, og når tegnspråkbrukere referer til Grunnloven eller når deres omtale av Grunnloven tolkes til norsk. For tegnspråkbrukere kan også nyanser gå tapt når Grunnloven ikke er tilgjengelig på deres språk.

Disse språkutfordringene kan få store konsekvenser for tegnspråkbrukerenes rettsstilling og deltakelse i samfunnet. Grunnloven er det juridiske, politiske og symbolske dokumentet som verner borgerne mot overgrep, sikrer dem frihet og som inneholder de mest sentrale spillereglene for det norske demokratiet.

Blir Stortinget forutsetninger fulgt opp? 

Stortinget har i språklova § 7 slått fast at norsk tegnspråk er det nasjonale tegnspråket i Norge, og at som språklig og kulturelt uttrykk er norsk tegnspråk likeverdig med norsk. Offentlige organer har ifølge § 1 ansvar for å verne og fremme norsk tegnspråk. Blir dette ansvaret ivaretatt når Grunnloven ikke er tilgjengelig på tegnspråk?

I 2014 besluttet Stortinget at Grunnloven § 109 skal stille krav om at opplæringen skal fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Hvordan kan denne respekten ivaretas dersom det dokumentet som skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene ikke er like tilgjengelig for tegnspråklige elever som andre elever?

Å utvikle en norsk tegnspråkversjon av Grunnloven vil i tillegg til å redusere fare for språklige misforståelser kunne skape språklig bevissthet om tegnspråkets særegenheter og styrke norsk tegnspråk. Dette vil også kunne gi anledning til å arbeide med tegnterminologi, siden Grunnloven bruker uttrykk som norsk tegnspråk ikke har tegn for. Ved å jobbe med dette, vil dette legge grunnlaget for å utvikle terminologi i norsk tegnspråk samtidig som det juridiske fagspråket på tegnspråk også utvikles. Dette vil være til nytte for tegnspråklige døve og hørselshemmede samt tegnspråktolker og andre tegnspråklige profesjonsutøvere.

Hvordan oversette Grunnloven?

En forutsetning for å oversette Grunnloven til norsk tegnspråk, er at dette skjer på tegnspråkbrukernes premisser. Dette gjelder både arbeidet med oversettelsen og utformingen av oversettelsen. Førstespråkbrukere av norsk tegnspråk skal føle eierskap til denne prosessen, og derfor er det viktig at tegnspråklige døve og hørselshemmede blir inkludert i prosjektet.

Institutt for offentlig rett i Oslo har satt i gang et pilotprosjekt med å oversette Grunnloven til norsk tegnspråk. Vi gjennomførte et seminar den 9. desember 2024, hvor vi presenterte videoene og fikk tilbakemeldinger fra deltakerne. Prosjektgruppen, som nå består av to døve jurister, en døv tegnspråklingvist, en tegnspråktolk som studerer jus, og eksperter på Grunnloven, tar med seg tilbakemeldingene og jobber videre med pilotoversettelsene fram til dette skal presenteres på Lovkonferansen i juni år.

Demokrati, rettsstaten og menneskerettigheter

Både FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og tolkeloven er oversatt til norsk tegnspråk. Det er gode grunner til å spørre hvorfor Grunnloven fremdeles ikke er oversatt til norsk tegnspråk. Mangelen på dette er et problem både for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

En tegnspråkversjon av Grunnloven vil skape gode ringvirkninger. Tegnspråklige døve og hørselshemmede kan forholde seg til Grunnloven på sitt eget språk, samtidig som dette gir anerkjennelse til norsk tegnspråk og tegnspråkbrukere, og styrker demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene som verdier – også for tegnspråkbrukerne.