I et privat forslag fra Venstres stortingsgruppe, foreslår representantene å be regjeringen fremme et lovforslag som skal regulere skjulte etterforskningsmetoder, som spaning, infiltrasjon, rekruttering av informanter og politiprovokasjon. En anbefaling om å regulere dette ble fremsatt allerede i Straffeprosesslovutvalgets NOU fra 2016, men er ikke blitt fulgt opp.

Denne uken skal forslaget behandles i Stortinget, men der vil forslaget kun få støtte fra Venstre og SV. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har i et brev til komitéen skrevet at politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder må anses å være forsvarlig regulert i dag, at en lovfesting av skjulte etterforskningsmetoder reiser kompliserte spørsmål som krever en grundig og omfattende utredning.

Annonse

Spennende stilling for advokat / advokatfullmektig

Vil avvente

Ulovfestede skjulte etterforskningsmetoder har i dag sin rettslige forankring i høyesterettspraksis og rundskriv fra Riksadvokaten og Politidirektoratet, supplert med mer detaljerte bestemmelser i instrukser som er unntatt offentlighet.

Flertallet i Stortingets justiskomité skriver:

«Flertallet vil understreke at selv om politiet i dag benytter til dels inngripende etterforskningsmetoder uten at disse er direkte hjemlet i lov, så er praksisen regulert rettslig og innrammet i tråd med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, slik statsråden redegjør for i brevet til komiteen.

Flertallet mener på denne bakgrunn at representantforslaget reiser komplekse spørsmål som fordrer en bred utredning, og kan av den grunn ikke støtte forslaget, men vil avvente å ta stilling til lovregulering til det foreligger et grundig lovarbeid, slik statsråden signaliserer i brevet til komiteen at regjeringen på sikt vil igangsette.»

– Et nederlag

Justispolitisk talsperson for Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, kaller voteringen «et nederlag for rettssikkerheten til norske borgere».

– Flertallet på Stortinget velger å sette systemet foran enkeltmenneskers rettigheter. Slik det er i dag, kan vi ikke være sikre på at politiet bruker disse metodene på en rettferdig eller trygg måte. Hvis vi mistenker at politiet har brukt skjulte metoder urettmessig, er det ingen måte å få avklart det på, stoppe det eller få oppreisning. Det er ikke en rettsstat verdig, sier Thorsvik.

Annonse

Vil du være med å utgjøre en forskjell i samfunnet? Juristrolle på Tynset venter på deg!

Støttes av Juristforbundet

I den skriftlige høringen på Stortinget fikk representantforslaget støtte fra Juristforbundet, som skrev:

«Over tid har flere grove justisfeil blitt avdekket. Fremleggelsen av rolleforståelsesutvalgets rapport og flere andre saker som har fått stor offentlig interesse kan antas å ha skapt tvil om politiet har holdt seg innenfor de rettslige rammene de har – og kan også ha vist at det har de faktisk ikke gjort.  At det har oppstått en slik grunnleggende tvil bør i seg selv være en viktig begrunnelse for at man utreder spørsmålet om lovregulering og rettslige kontrollmuligheter uavhengig av hvilken rolle man spiller innenfor rettssystemet i et liberalt demokrati.  

Å eventuelt lovregulere politiets ikke-lovregulerte etterforskningsmetoder innebærer ikke nødvendigvis at alle disse som for eksempel spaning må lovreguleres. Men forslaget fra Venstre om utredning av regulering av ikke-lovregulerte etterforskningsmetoder bør støttes av alle partier som er opptatt av effektiv kriminalitetsbekjempelse innenfor rammen av en liberal rettsstat som tar både politiets behov og innbyggernes rettssikkerhet på alvor.»

Flertallet på Stortinget viser til at det har vært reist innvendinger mot å lovregulere slike metoder, blant fordi det av hensyn til effektiv kriminalitetsbekjempelse og kan være uheldig å begrense politiets handlefrihet.

Saksbehandlingen i Stortinget finner du her.