Straffereaksjonsutvalget ble oppnevnt i juni 2023, og skulle egentlig levert sin utredning i september 2024. Senere ble fristen utsatt til 1. mars 2025. Mandag, drøyt to uker på overtid av overtiden, ble NOUen overlevert til regjeringen. Men fortsatt er den ikke tilstrekkelig gjennomarbeidet.
Det mener i hvert fall flertallet, som skriver at arbeidsprosessen i utvalget ikke «la til rette for systematiske og grundige utredninger og drøftelser av de temaene som mandatet etterspør».
Tar dissens
Hovedmandatet til utvalget var å «gjennomføre en bred evaluering av forvaring, overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg». I NOUen skriver flertallet at de vurderingene og forslagene som nå presenteres «til dels er mangelfullt utredet og diskutert», og videre:
«Utvalgsmedlemmene har også i sluttfasen fått utilstrekkelig tid til grundig å diskutere og formulere utvalgets anbefalinger og konsekvensen av disse.
Grunnleggende dilemmaer har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet og sentrale sider ved mandatet har ikke blitt tilstrekkelig behandlet. Det gjelder særlig avveiningen mellom den enkeltes frihet og statens plikt til å beskytte innbyggerne. Spørsmål om sivilrettslige alternativer til de foreliggende strafferettslige særreaksjonene har heller ikke blitt grundig utredet. I tillegg er utredningen og evalueringen av forvaring mangelfull.»
Et mindretall på fire av de totalt seksten utvalgsmedlemmene, inkludert utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup, dissenterer på denne beskrivelsen. Mindretallet «konstaterer at et svært omfattende mandat, og et stort utvalg som representerer mange ulike interesser, har gjort arbeidsprosessen krevende», men mener «vurderingene og anbefalingene står seg likevel godt, selv om flere av dem vil kreve ytterligere utredninger».
Fem barn i forvaring
I utredningen konstaterer utvalget at det er for få forvaringsplasser i norske fengsler, og at de funnene blant andre Sivilombudet har påpekt knyttet til helsehjelp for psykiske lidelser er «uakseptabel». Foruten en generell anbefaling om økte ressurser til kriminalomsorgen, fremmer utvalget deretter en lang rekke forslag av organisatorisk karakter.
Et konkret forslag om selve bruken av forvaring er at man kun skal kunne dømmes til forvaring for handlinger begått etter fylte 18 år. Dette skal etter dagens system kun skje i ekstraordinære tilfeller, og utvalget finner fem eksempler på at dette har skjedd, sist i 2020. To av de fem tilfellene ble avgjort av Høyesterett.
Et mindretall på tre medlemmer, inkludert utvalgslederen, mener at dagens ordning bør videreføres.
– Hvordan vi som samfunn skal håndtere kombinasjonen av kriminalitet og alvorlig psykisk sykdom reiser mange prinsipielle og praktiske spørsmål. Samtidig som individets rettssikkerhet og integritet, og særlig hensynet til barn og unges sårbarhet, skal ivaretas, står hensynet til trygghet for ofre og samfunnet sentralt. Dette er hensyn som må balanseres mot hverandre, skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.
Utredningen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
