Det fremkommer i en beslutning Høyesterett publiserte før helgen.

Tiltalte i saken er en iraner, som for noen år tilbake ble dømt for oppbevaring og transport av hasj og marihuana, falsk forklaring og dokumentfalsk.

Han ble deretter varig utvist fra Norge, og sendt til Iran.

Annonse

Vil du være med på laget til BDO Advokater?

Sted: Oslo

Søknadsfrist: 2024-12-13

Kom tilbake likevel

Tross innreiseforbudet ble han i 2022 tatt for ruspåvirket kjøring i Moss. Både tingretten og lagmannsretten har senere dømt mannen til fengselsstraff for brudd på innreiseforbudet. Det spesielle er imidlertid at mannen, etter at han ble utvist, har giftet seg med en norsk kvinne, og bosatt seg i Sverige.

Spørsmålet er nå om innreiseforbudet fortsatt gjelder, eller om det er blitt utvisket av EØS-rettens regler om fri bevegelse for familiemedlemmer av norske statsborgere. Påtalemyndigheten har anført at EØS-retten bare kan gi mannen rett til innreise i EØS-stater der han ikke fra før er ilagt innreiseforbud.

Høyesterett ba i fjor EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, og den kom i sommer. EFTA-domstolen mente mannen ikke kunne nektes å reise inn i Norge, så lenge han er gift med en norsk kvinne. I hvert fall ikke uten en konkret vurdering av om han medfører en sikkerhetsrisiko.

– Uhjemlet begrensning

– Avgjørelsen er i tråd med det vi har anført, nemlig at innreiseforbudet fattet etter nasjonal rett mistet rettsvirkning fra det tidspunkt han ble omfattet av EØS-regelverket. Hans innreise til Norge var lovlig, og han har derfor ikke overtrådt noe straffebud, sa advokat Maral Houshmand, som representerer iraneren, til Rett24 i sommer.

I avgjørelsen skrev EFTA-domstolen:

«EFTA-domstolen peker på at å tillate tiltak som begrenser retten til innreise og opphold for en EØS-borger eller et familiemedlem begrunnet i et brudd på nasjonal utlendingslovgivning, uten en vurdering av vedkommendes personlige atferd eller av den eventuelle trussel vedkommende kan utgjøre mot kravene til offentlig orden eller offentlig sikkerhet, ville være å gjøre utøvelsen av retten til fri bevegelighet til gjenstand for en begrensning som hverken er fastsatt i EØS-avtalen eller i direktivet.»

I vurderingen av om en sak skal behandles i storkammer, med elleve dommere i stedet for de vanlige fem, skal det etter domstolloven legges vekt på «om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover og Grunnloven eller avtaler Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid».