Frem til 2016 var det et krav om at man opererte kjønnsorganet for at man skulle få bytte kjønn juridisk. En person kunne altså ikke velge å beholde en fungerende livmor og eggstokker, om vedkommende ønsket å stå oppført som «mann» i passet.

I 2016 ble dette kravet fjernet, slik at man i dag kan velge hva slags juridisk kjønn man ønsker å stå oppført med, uten å operere. Men da var det for sent for saksøkeren, som sist uke fikk sin sak avgjort i Borgarting lagmannsrett.

– Jeg går glipp av veldig mye. Det at jeg ikke kan få barn er noe jeg kommer til å tenke på resten av livet, fortalte mannen i et intervju med VG i fjor sommer.

Avgjørende dom fra EMD

Hans indre kjønnsorganer ble fjernet i 2009, og han følte da at han ikke hadde noe valg. Nå krever han menerstatning fra staten. Grunnlaget er at staten etter hans syn ikke hadde rett til å kreve at han skulle gjennomføre en slik operasjon for å få endret det juridiske kjønnet.

Staten har avvist kravet, og mener staten per 2009 ikke hadde noen plikt til å gjøre det mulig å endre registrert kjønn uten foregående kirurgisk behandling. En slik plikt oppsto først i 2017, da EMDs dom i A.P., Garçon og Nicot mot Frankrike ble rettskraftig, mener regjeringen.

I retten anførte staten at inngrepet derfor bygget på et gyldig samtykke fra pasienten, og at det ikke er holdepunkter for at samtykket var utslag av tvang eller annen form for opplevd press.

– Det prinsipielt interessante her er hvordan man skal vurdere et samtykke som er gitt under slike omstendigheter. For min klient var det i utgangspunktet ikke nødvendig å gjennomføre sterilisering, han opplevde at de øvrige delene av behandlingen var tilstrekkelig, sier advokat Maria Hessen Jacobsen, som har representert mannen.

Hun opplyser at hun allerede er i gang med å utarbeide anken til Høyesterett.

– Pest eller kolera

I retten forklarte mannen at han i 2009 følte seg i en umulig situasjon, og at valget sto mellom «pest eller kolera». Han ønsket ikke sterilisering, men opplevde det svært belastende å måtte leve med identitetspapirer som ikke samsvarte med hans kjønnsidentitet. Totalt er det rundt 500 personer som har gjennomført sterilisering som ledd i skifte av juridisk kjønn.

Lagmannsretten legger til grunn at «for noen kan vilkåret ha bidratt til at de gjennomførte en inngripende operasjon som de egentlig ikke ønsket», men mener dette ikke gir rett på erstatning i dette tilfellet.

«Ved vurderingen av om A befant seg i en tvangssituasjon, må man etter lagmannsrettens syn legge alminnelige bevisvurderingsregler til grunn. Forvaltningspraksisen er et moment som inngår i bevisvurderingen. Etter en samlet vurdering av bevisene i saken her, er det lagmannsrettens syn at A ikke har sannsynliggjort at det ikke forelå et gyldig samtykke til inngrepet fra hans side.

Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at inngrepet var medisinsk begrunnet som et ledd i behandlingen av As kjønnsdysfori, og at det forelå et gyldig samtykke fra A.»

Staten tilkjennes sakskostnader på 87.000 kroner.

Ønsker erstatningsordning

– I Sverige er det vedtatt å gi en billighetserstatning til denne gruppen. Tilsvarende er blitt drøftet av Stortinget, men der ble det nedstemt, forteller advokat Jacobsen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har tidligere tatt til ordet for at det opprettes en kompensasjonsordning også i Norge.

– Staten har tidligere argumentert med at dette var noe man gjorde frivillig. For de det gjaldt sto valget mellom et liv uten samsvar mellom den man følte man var og sitt juridiske kjønn, eller å gjennomgå en sterilisering. Hvor frivillig var det, spurte ombud Hanne Bjurstrøm i fjor sommer, ifølge VG.

Ombudet konkluderte i 2014 med at praksisen med å kreve sterilisering var diskriminerende, men dette er lagmannsretten ikke enig i.

Dommen finner du her