I fjor vår ble det kjent at en advokat fra Bergen var tiltalt for mishandling i familieforhold over en periode på 19 år. I november 2024 ble han i Hordaland tingrett dømt til to år og to måneder fengsel, i tillegg til store oppreisnings- og menerstatningsbeløp til sin tidligere ektefelle og deres tre felles barn.
Nå har Gulating lagmannsrett behandlet mannens anke, med et radikalt annet utfall. Lagmannsretten finner enstemmig at verken det strafferettslige eller det sivilrettslige beviskravet er oppfylt, og trekker tvert imot frem episoder der fornærmedes atferd er i fokus.
Ingen tidsnære bevis
Gulating skriver:
«Bevisførselen etterlater ikke inntrykk av at B var redd for tiltalte, lagmannsretten har heller det inntrykk at B bestemte mye i ekteskapet, blant annet omgang med øvrig familie hvor tiltaltes familie stort sett var uønsket. Det er også forklart at hun i utgangpunktet ville nekte tiltaltes familie å delta i gudstjenesten i NN kirke i bryllupet til paret. Det er også beskrevet en episode fra en ferietur – bekreftet av vitne – hvor B rev en t-skjorte av tiltalte, mens hun uttalte noe i retning av at han som var så feit ikke kunne sitte i en slik liten t-skjorte.»
Lagmannsretten kritiserer også tiltalen for å være lite konkret. Den gjelder en lang rekke voldelige og truende handlinger begått mellom 2001 og 2020, som i liten grad er konkretisert tidsmessig. Det finnes heller ingen tidsnære bevis, i form av oppkall til politiet, legejournaler, betroelser eller lignende.
«Forsvarer har, med rette, anført at utformingen har gjort det vanskelig for tiltalte å forholde seg til den og til å forberede sitt forsvar mot den», heter det i dommen.
Ventet et år med avhør
Lagmannsretten fremhever deretter at anmeldelse først ble levert i 2022, da ekteparet lå i rettstvist om det økonomiske skilsmisseoppgjøret. Deretter gikk det ytterligere et år før barna ble avhørt, og Gulating skriver at den frykter forklaringene er blitt koordinert:
«I forklaringene avgitt direkte for lagmannsretten bar særlig de tre døtrenes frie forklaringer preg av samme kronologi og bruk av samme ord og uttrykk på en måte som styrker lagmannsrettens ovennevnte bekymring og derav tvil.»
Forsvarer Mette Yvonne Larsen overtok saken etter tingrettens fellende dom. Hun er kritisk til grunnlaget for tiltalen.
– Saken er særdeles dårlig etterforsket fra politiets side, noe som fremgår av lagmannsrettens dom. I stedet for å sikre elektroniske bevis, som tekstmeldinger og lignende, valgte politiet å ta imot en redigert katalog av tekstmeldinger fra en av de fornærmede, sier Larsen.
– Vil kreve solid erstatning
Ifølge Larsen var katalogen utstyrt med fornærmedes egne kommentarer til de forskjellige meldingene.
– Dette godtok både politiet, påtale og en enstemmig tingrett. Det grenser til grov uforstand i tjenesten, sier Larsen, som opplyser at klienten allerede har kontaktet Advokattilsynet, med tanke på å få bevillingen tilbake.
– Min klient vil kreve en solid erstatning for å være fratatt sitt yrke og sin økonomi. Dessuten må han vurdere spørsmålet om grov uforstand i tjenesten, tatt i betraktning at både påtale og tingretten godtok redigerte bevismidler, sier Larsen.
Lagmannsretten legger til grunn at døtrene har problemer av psykisk art, men vil ikke se bort fra at det «turbulente ekteskapet og familielivet over tid har vært en stor belastning for døtrene som har satt betydelige psykiske spor».
– Ikke korrekt
Aktor i saken, politiadvokat Katharina Fenc Nesse, deler ikke forsvarers beskrivelse av bevisene.
– Dette er ikke korrekt gjengitt av forsvarer. Politiet mottok, via de fornærmede døtrenes bistandsadvokat, en oppstilling av meldinger som hovedsakelig hadde blitt sendt mellom de fornærmede over en periode på flere år. De kommentarene som var tatt med, var de fornærmedes kommentarer. De kommentarene ble tatt vekk fra dokumentet før det ble ført i lagmannsretten, og de fornærmede forklarte seg både om forholdene som fremgikk av meldingene, og de kommentarene under ankeforhandlingen. Dokumentet kom relativt tidlig inn i saken, og det har vært full åpenhet fra første stund om dokumentets opprinnelse, samt de de svakheter som knyttet seg til det. Meldingene var heller ikke et sentralt bevis i påtalemyndighetens sak. Det er fri bevisførsel for domstolene, og det er opp til rettens medlemmer å vurdere bevisverdien til hvert enkelt bevis, sier Nesse.
I tingrettens dom fra i fjor, er dokumentet beskrevet slik:
«Retten har i vurderingen sett hen til at de fornærmede har samlet sammen og redigert den fremlagte meldingskorrespondansen. Selv om det ikke er den fulle korrespondansen som er fremlagt her, er det ingenting som tyder på at dette på noen måte skulle være fabrikkert av de fornærmede. Under hovedforhandlingen fikk tiltalte også anledning til å kommentere denne korrespondansen. Tiltalte bestred ikke de konkrete meldingene, men forklarte at de var tatt ut av sin sammenheng, og han nedtonet det som blir skrevet her.»
