Domfelte i saken Høyesterett nå har behandlet, ble i Gulating lagmannsrett dømt etter lang tiltale, bestående av grov utroskap mot en rekke selskaper han selv både eier og leder, grove helerier, grove hvitvaskinger, grove bedragerier, dokumentfalsk, grove regnskapsovertredelser og uriktig forklaring. I tillegg til brudd på bokføringsloven, plan- og bygningsloven og serveringsloven.
Dommen ble satt til fire års fengsel, samt tap av retten til å være «eier, styreleder, styremedlem, daglig leder eller reell daglig leder i norsk selskap av enhver art», for fem år.
Legalitetsprinsippet
Det sentrale punktet her, er ordet «eier». Straffeloven § 56 hjemler fradømmelse av retten å «ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet», og domfelte har overfor Høyesterett anført at det å eie aksjer ikke dekkes av denne ordlyden.
Påtalemyndigheten har på sin side argumentert for at det å eie aksjer kan rammes av bestemmelsen, uten at dette er i strid med kravet til klar ordlyd i det strafferettslige legalitetsprinsippet.
Høyesterett peker på at det å eie aksjer ikke innebærer noen plikt til å benytte seg av sine organisatoriske rettigheter etter aksjeloven, og at det rene eierskapet dermed som utgangpunkt ligger utenfor begrepet «virksomhet eller aktivitet». Og videre:
«Derimot mener jeg det ligger innenfor ordlyden å ilegge forbud mot å utøve organisatoriske rettigheter som er knyttet til aksjer, for eksempel forbud mot å stemme, enten selv eller ved fullmektig, på generalforsamlingen.
Det er mulig at dette kan stille seg annerledes for eierskap i ansvarlige selskaper. Slikt eierskap kan muligens innebære å utøve en virksomhet eller aktivitet. Her antas det å følge implisitt av selskapsforholdet at deltakerne som hovedregel har forpliktet seg til å delta i forvaltningen av selskapet (...) I lys av partenes prosessopplegg for Høyesterett, der det som nevnt har vært fokusert på aksjeselskaper, og hvor aktor ikke har lagt ned noen subsidiær, begrenset påstand, finner jeg ikke grunn til å ta stilling til dette spørsmålet.»
Ikke som Snapchat
Høyesterett har i ganske ferske dommer kommet til at bestemmelsen kan brukes til å forby straffedømte å «inneha konto» i sosiale medier. Høyesterett mener dette stiller seg annerledes, fordi det å ha en Snapchat-konto – etter rettens syn – er «nærmest ensbetydende med bruk»:
«Aktor har hverken tatt til orde for en subsidiær begrensning av eierforbudet som ikke omfatter eierskap til aksjer, eller at det isteden ilegges forbud mot å utøve organisatoriske rettigheter som er knyttet til aksjer. Partene har derfor vært enige om at dersom den delen av rettighetstapet som gjelder forbud mot å eie selskapsandeler ikke står seg, blir konsekvensen at ordet «eier» tas ut av lagmannsrettens domsslutning om rettighetstap for A.»
Høyesterett lander etter dette enstemmig på at det å eie aksjer ikke dekkes av hjemmelen for å forby «virksomhet eller aktivitet».
Dommen finner du her.
