Dubai-sjokoladen ble først produsert i 2021 Fix Dessert Chocolatier i Emiratenes mest folkerike by. Sjokoladen frister med en kombinasjon av pistasjkrem, stekt knafeh (en type filodeig fra Midtøsten), av og til safran og vanligvis et fargerikt mønster på utsiden av sjokoladeplaten. Kombinasjonen av pistasjnøtter og safran gjør sjokoladen til en eksklusiv handelsvare, som sammen med SoMe-trendene begrunner den høye prisen.

I skrivende stund pågår det to saker i Tyskland hvor den rettslige statusen til «Dubai-sjokolade» står på spissen. To matvarekjeder, Aldi Süd og Lidl, har markedsført sjokolader fylt med pistasjkrem og knafeh-deig med beskrivelsen «Dubai-sjokolade», men produktet stammer i det vesentlige fra Tyrkia. Saksøkerne- importører av Dubai-sjokolade fra Dubai- mener kjedene bryter tysk lov ved å villede forbrukerne om sjokoladens geografiske opphav. I en lokaldomstol i Köln fikk saksøkerne medhold; forbrukerne vil tro at sjokoladen er produsert i Dubai, og kanskje at den har særegne kvaliteter av den grunn. Et motsatt resultat oppstod i domstolen i Frankfurt am Main, hvor dubaisjokolade var ansett som en hyppig brukt generisk betegnelse for en type sjokolade. 

På den andre siden har BDSI- foreningen for den tyske konfektindustrien- uttalt at de ser på Dubai-sjokolade som generisk; den beskriver kun en type sjokolade, på samme måte som appelsinsjokolade og kjekssjokolade. 

«Dubaisjokolade» som betegnelse på en sjokolade er høyst sannsynlig beskrivende, jf. varemerkeloven § 14 annet ledd bokstav a. En enkelt bedrift har neppe enerett på navnet, noe som også synes i de utallige varemerkene registrert i varemerkeregisteret til EUs kontor for industrielt rettsvern (EUIPO) som inkluderer dubaisjokolade i merket. Spørsmålet er heller om en ubestemt men definert krets med personer har rett til navnet. For det første: Må sjokoladen i det vesentlige produseres i Dubai? Det er et spørsmål om navnet er en enkel stedsangivelse, som innebærer at man ikke kan ta den i bruk hvis produktet lages et annet sted. Får de medhold i dette, vil sjokoladens status minne om den sveitsisk sjokolade nyter. I så fall vil man risikere å villede forbrukerne, som er i strid med markedsføringsloven § 7. For det andre: Må man følge en viss oppskrift for å bruke navnet? Her blir spørsmålet om sjokoladen er en beskyttet betegnelse, jf. forskrift om beskyttede betegnelser.

I det sistnevnte tilfellet må berettigede produsenter søke myndighetene om rettslig beskyttelse. I Norge gjøres dette hos Stiftelsen Norsk Mat, som enten avslår søknaden eller sender en innstilling til Mattilsynet om registrering, hvor Mattilsynet har det siste ordet. For å registreres i EU må navnet først oppnå vern i opprinnelseslandet, så sendes søknaden til EU Kommisjonen for endelige avgjørelse.

Her gjelder det å handle raskt. Et søknadsvilkår er at betegnelsen ikke kan være generisk på søknadstidspunktet; den kan ikke anses av forbrukerne som en type sjokoladeprodukt. Navnet må symbolisere at et produkt har særegne egenskaper eller et omdømme fordi den kommer fra et konkret område. Noen produktnavn med geografiske elementer er generiske, som wienerpølser, pariseragurker og pilsnerøl. Statusen som beskyttet eller generisk er resultat av lange historiske trender, som forbrukeroppfatning, handelspraksis, og produsentenes villighet til å håndheve deres interesser i rettsvesenet og lovgivningen.

Imidlertid vil en betegnelse beskyttes mot degenerasjon når den først er registrert. I motsetning til i varemerkeretten kan ikke en beskyttet betegnelse slettes hvis forbrukerne etter registrering etter hvert oppfatter navnet som generisk. En slik beskyttelse har vært til stor hjelp for anerkjente betegnelser som Champagne og Feta. Et slikt vern innebærer at domstolene i inngrepssaker ikke kan vektlegge ar forbrukerne i det vesentlige anser betegnelsen som beskrivende av en type varer, se EU-domstolen i sak C-393/16.

Men selv mens søknaden ligger til behandling kan generisk status oppnå. Denne skjebnen led søkerne av merket «TØRKERULL» i 1985. På søknadstidspunktet var det søkte varemerket «TØRKERULL» ansett for å ha distinktivitet. Imidlertid ble navnet ved produktets lansering så populært blant forbrukerne at de kalte alle konkurrerende produkter for tørkerull. I en avgjørelse fra datidens annen avdeling i Patentstyret ble «TØRKERULL» nektet registrert fordi det var beskrivende for de ansøkte varene.

Det kan altså hende at selv om dubaisjokolade var søkt registrert i dag ville navnet i løpet av saksbehandlingen blitt såpass hyppig brukt av alle slags sjokoladeprodusenter at beskyttelse ville vært utelukket.

I mellomtiden ventes de tyske sakene med spenning. Er navnet generisk kan det bety at sjokoladen blir masseprodusert med enklere ingredienser, som kan gi redusert pris og bedre tilgjengelighet for forbrukerne. Men en beskyttet status vil for mange bety anerkjennelse av innsatsen i å opparbeide omdømmet til kvalitetsproduktet. Kvalitetskontrollen gir forbrukerne bedreforutberegnelighet når de fatter sin kjøpsbeslutning. Enten får man Champagne eller «musserende vin», som for noen betyr ganen eller vasken.