• (Foto: Høyesterett)

    Høyner oppreisningsutmålingen for voldtekt – knytter summen til G

    Høyesterett besluttet mandag at standardoppreisningen for voldtekt skal være to ganger folketrygdens grunnbeløp.

    (Rett24): Det innebærer at standardnivået økes fra dagens 150.000 kroner, til rundt 210.000 kroner med gjeldende G. Dagens standardoppreisning ble fastsatt av Høyesterett i 2011, og har ikke vært regulert siden.

    Høyesterett legger vekt på at en G-normering vil gjenspeile den allmenne lønns- og velstandsutviklingen, er enkel å praktisere og vil bidra til likebehandling over tid.

  • Andre notiser

  • De største forlagene får gigantgebyr for prissamarbeid

    Konkurransetilsynet ilegger Norges fire største forlag og Bokbasen gebyr på 545 millioner kroner for blant annet å ulovlig ha utvekslet fremtidige bokpriser.

    (NTB): Det opplyser Konkurransetilsynet i en pressemelding tirsdag morgen.

    Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke og Aschehoug er konkurrenter og har lenge stått for rundt 90 prosent av omsetningen i bokmarkedet. Ifølge Konkurransetilsynet har forlagene delt og mottatt konkurransesensitiv informasjon via Bokbasen og abonnementet Mentor Forlag.

    – Dette har gitt aktørene fullstendig oversikt over hverandres opptreden i markedet og kan ha ført til at vi forbrukere har måttet betale høyere priser på bøker, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

    Aschehoug opplyser i en pressemelding at det påklager Konkurransetilsynets vedtak, og hevder påstandene er gale og vedtaket er feil.

    – Vi er rystet over kvaliteten på Konkurransetilsynets arbeid, sier konsernsjef og forlegger Mads Nygaard i en kommentar.

  • Nekter straffeskyld etter grottefesten

    To menn fikk hjerneskade etter å ha pustet inn dieseleksos på den ulovlige grottefesten i Oslo for to år siden. Aktor mener det kunne ha gått langt verre.

    (NTB):  – Dette er en alvorlig sak. Tiltalen reflekterer den risikoen for skade og i verste fall død som minst 100 personer ble utsatt for. To av festdeltakerne fikk alvorlige, potensielt livsvarige skader, sier statsadvokat Daniel Sollie til NTB.

    To unge menn møter tirsdag i Oslo tingrett, tiltalt for å ha arrangert grottefesten på St. Hanshaugen for over to år siden. De er tiltalt for blant annet brudd på brann- og eksplosjonsvernloven. To av festdeltakerne ble påført alvorlige skader etter å ha pustet inn kullos fra dieselaggregatet som genererte strøm til festen.

    De to festdeltakerne har gjennomgått langvarig behandling og rehabilitering når de tirsdag møter i domstolen som skal behandle grottesaken i ti dager, fordelt på en treukersperiode.

    Ingen av bistandsadvokatene har kommentert saken overfor NTB. Av tiltalen framgår det at det kan bli fremmet krav om erstatning og oppreisning.

    – Min klient erkjenner ikke straffskyld for forgiftning. Han reddet flere ut av bunkeren da han ble klar over situasjonen. Han er lei seg for at andre som deltok på festen, har blitt skadd, sier forsvarer Marit Lomundal Sæther til NTB.

    Heller ikke den andre av de to tiltalte erkjenner straffskyld for å ha forårsaket forgiftning, ifølge mannens forsvarer, advokat Ida Andenæs.

    – Han vil komme nærmere inn på de andre forholdene i tiltalen når saken kommer for retten, sier hun til NTB.

  • Sulland utvider og åpner kontor i Fredrikstad

    Advokat Johannes Bakkevig går inn som partner i Sulland, og skal bygge opp en ny fillial i Fredrikstad.

    (RETT24): Bakkevig er i dag en del av kontorfellesskapet Lykkeberg i Fredrikstad, og er fast forsvarer i Søndre Østfold tingrett og Borgarting lagmannsrett. Nå går han inn som partner i Sulland Advokatfirma AS, med ansvar for firmaets nye Østfold-filial.

    – Det er fordi vi har en klar oppfatning av at det i Fredrikstad gode muligheter for oss til å bidra til advokattilbudet, blant annet ut fra en vurdering av det eksisterende tilbudet i straffesakskjeden, sier Frode Sulland.

    De ansatte i Sulland ble orientert om utvidelsen mandag, samtidig som firmaet søker etter en ny medarbeider i Fredrikstad. Bakkevig har tidligere jobbet som advokat i Sulland, men flyttet virksomheten til Fredrikstad i 2015.

    – Fredrikstad er et område i vekst, og dette vil gi det økt kapasitet og bredere kompetanse i virksomheten, sier Bakkevig til Rett24.

  • (Foto: Audun Braastad/NTB)

    Norge intervenerer mot Russland i Den internasjonale domstolen i Haag

    Ukriana har bedt ICJ fastslå at Russlands angrepskrig er ulovlig, og de fleste landene i Europa har nå intervenert til fordel for Ukraina.

    (RETT24): I en pressemelding UD sendte ut i helgen fremkommer det at Norge allerede for to måneder siden besluttet å intervenere i saken. Det er imidlertid først nå det er kommet noen formell informasjon.

    Russland brukte anklager om «folkemord» mot russisktalende innbyggere Luhansk og Donetsk som påskudd til overfallet på Ukraina. Ukraina har bedt ICJ slå fast at de har en rett til å ikke bli gjenstand for en uriktig anklage om folkemord, som igjen brukes som påskudd for en invasjon.

    Norge vil i sin intervensjon argumentere til støtte for Ukrainas tolkning av folkemordkonvensjonen, skriver UD. Dette blir første gang Norge intervenerer i en tvistesak mellom to stater for ICJ.

    – Vi har en rettslig interesse i å bidra til avklaring av spørsmålene saken reiser. Det er også viktig å signalisere til Russland og omverdenen at det internasjonale samfunn ikke aksepterer aggresjonen mot Ukraina, skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i pressemeldingen.

  • Mann får koronahotell-anke behandlet i Høyesterett

    En svensk statsborger som i lagmannsretten ble dømt for å ha tatt koronakarantenen hjemme i stedet for på hotell, får saken sin prøvd for Høyesterett.

    (NTB): Mannen, som er bosatt i Norge, fikk en bot på 24.000 kroner for å ha gjennomført koronakarantene hjemme framfor på hotell. Mannen ble dømt både i tingretten og lagmannsretten, og anket videre til Høyesterett.

    Fredag opplyser Høyesterett at anken tillates fremmet og at de skal vurdere gyldigheten av regler i covid-19-forskriften.

    «Anken over lovanvendelsen fremmes så langt den gjelder spørsmålet om de aktuelle forskriftsreglene er i strid med smittevernlovens regler, Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller EØS-retten, skriver Høyesterett.

    Mannen reiste i mai 2021 til Sverige fordi onkelen var død, og familien skulle samles. Da han kom tilbake til Norge, testet han negativt for korona og gjennomførte karantenen hjemme i sin avsidesliggende bolig – til tross for at kommunen påla ham å ta inn på karantenehotell.

  • (Foto: Høyesterett)

    Flere advokater krangler om hvem som skal få prøvesaker

    Mens Advokatforeningen normalt behandler én til to saker om prøvesak-uenighet i året, er tallet for det siste året 13 saker.

    (RETT24): Det skriver Advokatbladet.

    Utgangspunktet er at kun én av partene i Høyesterett kan være representert av en advokat som er oppe til prøve. Dersom det oppstår uenighet om hvilken av prosessfullmektigene som skal få fortrinnsrett til å ha prøvesaken, kan spørsmålet legges frem for Advokatforeningen. Antallet slike tvister er altså gått kraftig opp.

    Nå har Advokatforeningen ifølge bladet oppdatert retningslinjene for hvordan slike tvister skal avgjøres. Disse fremgår av veilederen «Høyesterettsprøven – Fortrinnsrett til prøvesak».

    Hovedregelen er at fortrinnsrett gis til den som har ført saken for flest rettsinstanser, eller den som har et særlig tillitsforhold til klienten.

  • (Foto: Erik Johansen/NTB)

    Retten til abort skrives inn i den franske grunnloven

    Nasjonalforsamlingen i Frankrike stemte torsdag for at retten til abort skal skrives inn i grunnloven. Nå skal loven behandles av det franske senatet.

    (NTB): Politikere fra venstresiden og den regjerende koalisjonen hadde forhandlet fram et kompromissutkast i forkant av avstemningen torsdag, som gjorde at forslaget ble vedtatt med et stort flertall.

    – Loven garanterer effektivitet og lik mulighet til å frivillig avbryte et svangerskap, heter det i den foreslåtte paragrafen i grunnloven.

    Totalt 337 parlamentsmedlemmer stemte for forslaget. Kun 32 stemte imot. Den franske nasjonalforsamlingen har totalt 577 folkevalgte representanter.

    Loven skal nå behandles i senatet. Abortavstemningen i Frankrike ses på som en direkte konsekvens av kontroversielle endringer i abortlovene i USA, Ungarn og Polen.

    Abort har vært lovlig i Frankrike siden 1974.

  • (Foto: Ulf Nygaard/NTB)

    Mann dømt til fengsel for å gjemme lydopptaker på kjøkkenet

    Planen var å avsløre om samboeren hadde samtaler med andre mens han selv var på jobb.

    (RETT24): Sogn og Fjordane tingrett har behandlet tiltalen som tilståelsessak, og kom til at lydopptaket isolert sett kvalifiserer til 36 dager fengsel. Overvåkingen foregikk ved at han satte på lydopptakeren på telefonen, og gjemte den i et kjøkkenskap.

    Dagen etter overvåkingen ble mannen ilagt besøksforbud, et forbud han raskt brøt flere ganger. Samlet ender retten på 60 dager fengsel, hvorav halvparten gjøres betinget.

    Retten skriver at det skal anses skjerpende at avlyttingen skjedde i fornærmedes eget hjem:

    «Handlingen fremstår som en betydelig integritetskrenkelse. At dette også var tiltaltes hjem, gjør ikke integritetskrenkelsen mindre. Det er videre skjerpende at romavlyttingen ikke bare ville fange opp hva fornærmede sa, men at den også var egnet til å fange opp andre som fornærmede eventuelt kommuniserte med. Selv om varslingslyder på mobilen ikke var avslått, deler ikke retten tiltaltes syn om at avlyttingen var lett å oppdage. Dersom det hadde kommet inngående anrop eller meldinger, ville fornærmede oppdaget at mobilen lå der, men ikke nødvendigvis forstått at opptaksfunksjonen var på. Med dagens teknologi er det lett å foreta opptak i det skjulte.»

    Retten mener bruddene på besøksforbudet isolert sett kvalifiserer til 60 dager fengsel, samtidig som det gis rabatt for tilståelsen.

  • (Foto: Scanpix)

    Domstoladministrasjonen vil ikke droppe Facebook

    På bakgrunn av GDPR har Datatilsynet har advart offentlige etater mot å bruke Facebook. Ledelsen i Domstoladministrasjonen mener imidlertid at fordelen oppveier ulempen.

    (RETT24): Det fremkommer av et notat som skulle vært behandlet på sist ukes styremøte i Domstoladministrasjonen. Saken ble imidlertid utsatt. Neste styremøte er 12. desember. I notatet skriver DA:

    «Bakgrunnen for denne saken er at Personvernforordningen (GDPR) krever at vi gjør egne risikovurderinger av personvernkonsekvenser når vi er på i sosiale medier. Saken har også kommet opp i kjølvannet av at Datatilsynet har valgt å ikke være på Facebook på grunn av personvernhensyn. (...) Personvernombudet i DA har også skrevet et notat om dette, med anbefaling om at vi ikke skal bruke Facebook.

    (...)

    Etter en samlet vurdering av fordelene og ulempene med sosiale medier, mener Domstoladministrasjonen at fordelene langt overstiger ulempene. God informasjon til brukere, media, beslutningstakere og allmennheten forutsetter at Domstoladministrasjonen er til stede på de kommunikasjonsflater som benyttes av et flertall av befolkningen.»

    DA lister i stedet opp en rekke tiltak som kan gjennomføres for å redusere personvernproblemene ved Facebook, som tydeligere regler, deaktivering av Messenger, sperre kommentarfeltet og totrinnsautentisering på sin private innlogging.

  • Advokat frikjent for tiltale om falsk forklaring

    Påtalemyndigheten mener den kvinnelige advokaten underslo at hun i realiteten jobbet for den nå straffedømte Amir Mirmotahari, men flertallet i tingretten frifinner på manglende forsett.

    (RETT24): I forbindelse med den såkalte Lime-saken, var daværende advokat Amir Mirmotahari oppnevnt forsvarer for en av de tiltalte. Oppnevningen ble imidlertid trukket tilbake etter innsigelse fra påtalemyndigheten. Begrunnelsen var personlige og økonomiske bånd mellom Mirmotahari og den tiltalte.

    Dermed ble en ny forsvarer oppnevnt. Påtalemyndigheten reiste innsigelse også mot henne, men advokaten avviste overfor retten at hun hadde noen økonomiske bånd til Mirmotahari. Dette viste seg senere ikke å stemme, og det er derfor hun nå er tiltalt for falsk forklaring

    Flertallet i tingretten finner det imidlertid ikke bevist at kvinnen var klar over at det i realiteten var Mirmotahari som styrte selskapet hennes. Forvirringen oppsto fordi det fantes en samarbeidsavtale med Mirmotahari. Aktor la ned påstand om 90 dager fengsel og tap av retten til å være advokat, men i stedet ble det altså frifinnelse. Tingretten skriver:

    «Den innretningen som ble avtalt mellom Mirmotahari og A fremstår ikke uvanlig for advokater og ligger nært opptil løsninger man har i kontorfellesskap, eller en organisering med f.eks indre selskap, francishe o.l. Når man ser på hendelsene i ettertid er det etter flertallets syn klart at Mirmotahari var reell eier av selskapet, men flertallet mener det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at A var kjent med dette eller at det var formålet ved etableringen av selskapet i juli 2014.»

    Et mindretall på én meddommer stemte for domfellelse.

  • Børsnoterte selskaper henter penger fra de største aksjonærene

    Børsnoterte selskaper skal egentlig gi alle aksjonærer like muligheter til å bidra med mer penger, men når emisjoner skjer går de i realiteten rett til toppen.

    (NTB): Det er nesten alltid bare de største aksjonærene som får tilbud om å delta, skriver Dagens Næringsliv. Dermed vannes småaksjonærenes eierandeler ut.

    Når et selskap trenger mer egenkapital, kan det lage nye aksjer som blir tilbudt til eksisterende aksjonærer. Dette kalles en emisjon, og kan gjøres på to måter. Hovedregelen er at det skal være en såkalt fortrinnsrettet emisjon, der alle aksjonærene i selskapet inviteres til å spytte inn penger, alt etter hvor mange aksjer man eier fra før.

    Kun unntaksvis skal man gjennomføre en såkalt rettet emisjon, der bare utvalgte investorer blir invitert. Dette er regulert gjennom allmennaksjeloven , og fra Oslo Børs' side. I realiteten har imidlertid rettede emisjoner vært den dominerende praksisen i en årrekke, viser en analyse fra Nordnet. I 2021 ble det gjennomført hele 88 rettede emisjoner på Oslo Børs, mot seks fortrinnsrettede emisjoner.

    – Det er et paradoks at lovgivers og Oslo Børs' hovedregel om fortrinnsrettsemisjoner i praksis er blitt en sjeldenhet, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.

    – Emisjonsmarkedet i Norge er blitt en omvendt Robin Hood-praksis, hvor de minste gir til de største, sier Nordnet-sjef Anders Skar.

  • (Foto: Annika Byrde/NTB)

    Komiker frikjent fra inndragning av politiuniform

    Komikeren bak karakteren Kliff Arne slipper å skille seg fra politiuniformen han i 20 år har brukt til sine forestillinger.

    (RETT24): Det er konklusjonen i dommen Nord-Troms og Senja tingrett avsa mandag. Bakgrunnen for at saken kom opp er at komikeren Frank Arne Olsen la ut en video av seg selv i uniformen. Klærne, som er en genuin politiuniform med kongemerke og distinksjoner, fikk Olsen i sin tid fra en pensjonert politimann.

    Opp gjennom årene har Kliff Arne opptrådt en rekke ganger, også for politiet, i slik grad at han i 2009 fikk brev fra en en politioverbetjent ved Troms politidistrikt om at karakteren Kliff Arne var «forfremmet til politiførstebetjent». Etter postingen av videoen på Facebook har imidlertid politiet i Troms fått et annet syn på saken. Med hjemmel i forbudet mot å utgi seg for å være politi vil de inndra klærne.

    Tingretten kommer imidlertid til at Olsen, tross klærne, ikke har utgitt seg for å være ekte politi. Tingretten skriver:

    «Selv om det ikke her er et skuespill eller revynummer filmet på en scene, men i en bil i et garasjeanlegg, er fremstillingen av karakteren med en liten hund i passasjersetet, sammenholdt med det ekstremt useriøse innholdet i monologen, av en slik karakter at det ikke er tvil om at dette er skuespill. Slik retten ser det vil også de som ikke kjenner til karakteren forstå dette.

    Retten finner således at siktede ikke har utgitt seg for å ha offentlig myndighet på en slik måte at det var egnet til å svekke tilliten til den offentlige myndigheten.»

    Politiet ville også inndra uniformen for å hindre at den brukes på nytt, men retten mener det ikke er foreligger konkrete forhold som indikerer at politiuniformen vil bli brukt ved en straffbar handling.

  • (Foto: Heiko Junge/NTB)

    Statsadvokaten i Tengs-saken måtte i vitneboksen

    Statsadvokat og påtaleleder i Tengs-saken, Nina Grande, måtte mandag morgen innta vitneboksen for å forklare seg om hemmeligholdet i etterforskningen.

    (NTB): Grande måtte kaste kappen og innta vitneboksen foran dommerne i Haugaland og Sunnhordland tingrett som følge av at forsvarerne i saken har begjært innsyn i politiets hemmelige metoder under etterforskningen.

    Forsvarerne har tidligere under saken stilt spørsmål om politiet brukte hemmelige agenter under etterforskningen av den nå tiltalte 52-åringen i saken, men påtalemyndigheten har nektet å besvare dette spørsmålet og vist til reglene for taushetsplikt.

    Dommer Arne Vikse og Signe Lundegård er bedt om å ta en beslutning om dette hemmeligholdet kan oppheves og som del av denne prosessen måtte Grande, som påtaleleder i saken, vitne i retten mandag morgen.

    – Jeg kan forsikre at det foreligger en kjennelse som er avsagt i forkant av tiltalen. Kjennelsen medfører at alle personer i saken er omfattet av taushetsplikt. Ingen kan si noe om innholdet i kjennelsen uten å bli strafferettslig ansvarlig i forhold til taushetsplikten sin, sa Grande på spørsmål fra dommeren.

    Verken forsvarerne eller bistandsadvokatene hadde noen spørsmål til Grande. Dommerne har lovet en beslutning i saken i løpet av dagen.

  • (Foto: Annika Byrde/NTB)

    Lagmannretten nektet hemmelig video av samtale mellom far og datter ført som bevis

    Barnets mor tilrettela for at datteren på 19 måneder kunne kommunisere med sin far over videochat, og tok i hemmelighet opp samtalen.

    (RETT24): Nå er spørsmålet om opptaket skal tillates ført som bevis i omsorgstvisten. Romerike og Glåmdal tingrett sa ja, men Eidsivating lagmannsrett er kommet til at beviset er innhentet på utilbørlig vis. Lagmannsretten skriver:

    «Det er tale om et opptak med lyd og bilde av en videosamtale mellom far og datteren, som da var 19 måneder gammel. De har hatt flere videosamtaler siden barnet ble født, og de foregår ved at datteren har benyttet mors mobiltelefon. Mor har tilrettelagt for og vært til stede under samtalene, og samtalene har foregått ved bruk av høyttalerfunksjonen på telefonen. Lagmannsretten legger til grunn at far har vært klar over dette. (...)

    Det er lagmannsrettens syn at far, som var uvitende om opptakene, var i en sårbar situasjon da opptakene ble gjort. Opptaket er gjort på et tidspunkt da det er høyt konfliktnivå mellom partene vedrørende spørsmål om samvær for fellesbarnet, og hvor mor sitter med makten om hvor mye far skal få se datteren. Lagmannsretten legger ut fra beskrivelsene av innholdet i opptakene og bakgrunnen for at opptakene ble tatt, at de skulle benyttes som bevis i foreldretvisten, med det formål å bevise negative trekk ved fars omsorgs- eller samværskompetanse.

    Lagmannsretten finner etter dette at videoopptaket er fremskaffet på utilbørlig måte. Dersom opptaket tillates ført, vil dette kunne virke støtende på og representere en fortsatt krenkelse av motparten.»

    Lagmannsretten legger vekt på at opptaket ikke dokumenterer noen krenkelse av barnet, og «den preventive virkningen en bevisavskjæring vil ha».

    Kjennelsen finner du her.

  • (Foto: Pontus Höök/NTB)

    Spesialetterforsker skal granske Trump

    En ny spesialetterforsker med bakgrunn som krigsforbryter-anklager i Haag skal lede etterforskningene av ekspresident Donald Trump.

    (NTB: Det opplyste USAs justisminister Merrick Garland fredag, kun tre dager etter at Trump erklærte at han vil stille i det neste presidentvalget i USA.

    I begrunnelsen viser Garland til Trumps kandidatur, og til at også sittende president Joe Biden har uttrykt ønske om gjenvalg. Garland understreker behovet for en uavhengig etterforskning – noe spesialetterforskeren skal bidra til.

    Jobben går til Jack Smith, som tidligere har vært fungerende leder for den føderale påtalemyndigheten i Nashville.I nyere tid har han vært sjefanklager ved en spesialdomstol i Haag i Nederland, med ansvar for saker mot personer som anklages for krigsforbrytelser i Kosovo.

    Trump etterforskes for ulovlig håndtering av graderte dokumenter han tok med seg da han flyttet ut av Det hvite hus. I tillegg etterforskes han for sin rolle i stormingen av Kongressen.