• (Foto: Scanpix)

    Ombudsmannen ga SMK medhold i innsyns-strid

    Forvaltningen trenger ikke å identifisere hvert dokument som omfattes av et avslag på innsyn, mener Sivilombudsmannen.

    Uttalelsen Sivilombudsmannen avga sist uke, springer ut av at Statsministerens kontor (SMK) avslo en journalists krav om innsyn i korrespondanse mellom SMK og departementene om en sak.

    Journalisten mente at SMK var forpliktet til å identifisere de dokumentene avslaget omfattet ved bruk av saks- og dokumentnummer, men det er Ombudsmannen ikke enig i. 

    Ombudsmannen mener kravet om nøyaktig hjemmelshenvisning i offentleglova § 31 første ledd må forstås slik at det på en tilstrekkelig klar måte må fremgå av avslaget hvilke unntaksbestemmelser som gjelder hvilke dokumenter. Nøyaktighets-kravet kan imidlertid ikke strekkes så langt at hvert av de dokumentene avslaget omfatter må identifiseres, heter det i uttalelsen.

    – Med denne uttalelsen i hånd, kan altså forvaltningen fremover hemmeligholde opplysninger om hvilke dokumenter som hemmeligholdes, uten at det følger av hjemmel i lov. I stedet følger hemmeligholdet av en teknisk tolking av en paragraf om utformingen av innsynsavslaget. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvor i rettskildene finner ombudsmannen støtte for et slikt resultat? Og er dette virkelig i tråd med lovgivers intensjon, sier NRK-journalist Vegard Venli til Rett24.

  • Andre notiser

  • Her er statsadvokatens svar på Viggo Kristiansens begjæring om løsatelse

    Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen vil ikke trekke ordren om at straffen Viggo Kristiansen er dømt til skal gjennomføres.

    Viggo Kristiansen har begjært seg løslatt, som følge av at Gjenopptakelseskommisjonen besluttet å gjenåpne saken. Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen sendte onsdag ut følgende svar på begjæringen:

    «For påtalemyndigheten anses det å være en nær sammenheng mellom spørsmålet om løslatelse og spørsmålet om hvordan påtalemyndigheten skal håndtere den gjenåpnede sak videre fremover. Konkret må påtalemyndigheten ta stilling til om det skal gjennomføres en ankeforhandling med bevisførsel eller om påtalemyndigheten skal samtykke i at lagmannsretten avsier frifinnende dom uten ankeforhandling, jfr. strpl. § 400, nest siste ledd.

    Etter straffeprosessloven § 452 annet ledd, som er direkte anvendelig, ligger kompetansen til å beslutte løslatelse til "den rett som skal behandle saken". Som det fremgår av bestemmelsen, er det tale om et "kan-skjønn", og slik saken ligger an er det på det nåværende stadium ikke gitt at domstolen vil benytte sin myndighet til å beslutte løslatelse. I en slik situasjon er det ikke aktuelt for påtalemyndigheten å foregripe domstolens avgjørelse ved å trekke fullbyrdelsesordren i saken.

    Statsadvokaten vil i løpet av kort tid sende en tilråding til riksadvokaten om hvordan den gjenåpnede sak skal håndteres videre av påtalemyndigheten.»

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    Ernst Ravnaas varsler avgang som Sands-sjef

    Finansavisen skriver at managing partner i Sands, Ernst Ravnaas (65), har bedt om avløsning.

    Ravnaas kom tilbake til Sands i 2014, etter fire år i Wikborg Rein. Til Finansavisen sier han at han byttet jobb for å trappe ned, men at han som MP har arbeidet enda mer enn før.

    Ravnaas er siviløkonom i tillegg til jurist, og startet sin advokatkarriere med 13 år i Bahr. Hvem som skal overta som leder for firmaet, er i følge avisen ikke klart.

    Sands opplevde i fjor en nedgang i omsetningen, etter flere år med kraftig vekst. Duppen har sammenheng med at åtte av firmaets da 69 partnere en bloc meldte overgang til Kvale. I dag er det ifølge firmaets hjemmeside 65 partnere i Sands.

  • Frifunnet for karantenebrudd etter snushandel

    Den 44 år gamle mannen dro til politiet for å anmelde en ærekrenkelse men han var i innreisekarantene.

    I datasystemet kunne politiet se at mannen var blitt stoppet ved innreisen til Norge. På telefon bekreftet mannen at han var i karantene. Han ble deretter anmeldt for brudd på karanteneplikten.

    Politibetjenten som hadde tatt ham imot forklarte at mannen var «svært pratsom», og at samtalen på politihuset varte i cirka 15 minutter.

    I Kristiansand tingrett la aktor ned påstand om 24.000 kroner i bot, men saken endte med frifinnelse. Årsaken var at påtalemyndigheten ikke klarte å bevise at mannens samtale med politibetjenten hadde vart i mer enn femten minutter, som er terskelen for at karantenen skal anses som brutt.

  • (Foto: Berit Roald/NTB)

    KDI ønsker digital sporingsenhet på forvaringsdømte

    Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) foreslår å merke forvaringsdømte med en digital sporingsenhet når domfelte skal ut på permisjon eller prøveløslates.

    Det sier assisterende direktør Jan Erik Sandli i KDI til NRK.

    Ordningen med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform er i dag utelukkende for forvaringsdømte.

    – Og det bør det kanskje være også i framtiden. Men det som bør være en aktuell diskusjon, er bruken av kontrolltiltak og det kontrollregimet som vi har med elektronisk kontroll, om det kan brukes på de forvaringsdømte, sier Sandli.

    – Det er et paradoks, synes vi, at vi ikke bruker den strengeste grad av kontroll på dem som løslates fra fengsel og som vi regner med representerer den største faren for ny alvorlig kriminalitet.

    Kriminalomsorgsdirektoratet skal levere et forslag om digital kontroll til justisdepartementet innen 1. juli.

    (©NTB)

  • Familier til motstandsfolk varsler søksmål mot Gyldendal

    Striden rundt Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» har ført til at familier til motstandsfolk truer med å ta forlaget til retten for injurier.

    Ifølge søksmålsvarselet, som VG har fått tilgang til, gjentas kravet om at boken umiddelbart må trekkes fra markedet.

    – Det kan ikke være tvilsomt at boken har vekket spesiell interesse grunnet de graverende og sjokkerende (men feilaktige) beskrivelsene om nevnte personer, hvilket har bidratt til å øke salget og inntjeningen på bekostning av våre klienters og forfedres omdømme, skriver advokat John Christian Elden, som representerer etterkommerne, i varselet.

    Elden sier til TV 2 at etterkommerne ikke har hørt noe fra Gyldendal ennå og at forlaget har fått innvilget en svarfrist til 22. februar.

    – Vi tar for gitt at et presumptivt seriøst forlag ikke utgir falske injurier, og trekker tilbake ulovlige bøker og korrigerer dem, sier advokaten.

    Gjennomgår kritikken

    Gyldendal presiserer at det forlaget må legge fram mandag er en tidsramme for at de skal gjennomgå påstandene, ikke et svar på samtlige påstander.

    – I en epost til oss har de bedt om respons innen i dag for hvor lang tid vi ser for oss å bruke på gjennomgangen. Det skal vi gi, bekrefter forlagssjef Reidar Mide Solberg i en epost til NTB.

    Han forteller at de er godt i gang med arbeidet med gjennomgang av kritikken mot boka, men påpeker at dette arbeidet tar tid.

    – Vi forstår at offentligheten ønsker svar, men Marte Michelet brukte fire år på sin bok, og forfatterne av den såkalte motboka brukte rundt to år på sin bok, skriver Solberg.

    Både historikere og familier til motstandsfolk har reagert på flere opplysninger i «Hva visste Hjemmefronten», som tar for seg hva Hjemmefronten egentlig visste da jødeutryddelsen fant sted i Norge.

    12. februar beklaget Michelet overfor flere etterkommere etter hjemmefrontmedlemmer, og to dager senere uttalte hun at hun ikke utelukker flere beklagelser.

    (©NTB)

  • Tre dager hovedforhandling – seks måneder domsskriving

    Høyesteretts ankeutvalg kritiserer tidsbruken i Eidsivating lagmannsrett, men finner ikke grunn til å oppheve dommen.

    5.-7. mai i fjor ble det i Eidsivating lagmannsrett gjennomført ankeforhandling i en tvist etter avhendingslova. Saken gjaldt en hytte med feilkonstruksjoner. Først 9. november ble det avsagt dom i saken. Forsinkelsen er i dommen begrunnet med tiltak i forbindelse med covid-19, sommerens rettsferie, rettens leders studiepermisjon og øvrige oppgaver ved retten.

    Dommen ble forgjeves anket til Høyesterett på grunnlag av saksbehandlingsfeil, i form av lang tidsbruk. Ankeutvalget skriver:

    «Et slikt tidsforløp er ikke i tråd med de generelle krav til en rask, effektiv og tillitsskapende behandling, jf. tvisteloven § 1-1 første ledd, den aktuelle dommerens plikt til aktiv saksstyring etter tvisteloven § 11-6 første ledd, eller embetslederens plikt til å påse at denne plikten følges opp, jf. § 11-7 første ledd, jf. også HR-2010-857-U og Rt-2015-954. Etter utvalgets syn må det imidlertid utelukkes at feilen har fått betydning for utfallet i saken.»

    Hytteselgerne og Protector forsikring ble i dommen dømt til å betale hyttekjøperne snaut 900.000 i erstatning. Hyttekjøperne fikk imidlertid ikke medhold i kravet om heving, og det ble ikke tilkjent sakskostnader for lagmannsretten.

  • (Foto: Berit Keilen/NTB)

    Sp-politiker frikjent for å ha krysset grensen til «Sovjetsamveldet»

    Lokalpolitikeren Kurt Pasvikbamsen Wikan slipper å betale forelegget han fikk etter en fisketur i Pasvikelven i fjor sommer.

    Saken mot Sp-politikeren Kurt Pasvikbamsen Wikan har fått mye oppmerksomhet lokalt, etter at grensevakten lasermålte ørretfisket hans til å skje 26 meter inne på russisk side av Pasvikelven. Selv benekter han å ha krysset grensen.

    Wikan ble ilagt et forelegg på 3000 kroner, som han nektet å vedta.

    Atferd på grensen mellom Norge og Russland er regulert i en egen forskrift, som ikke har vært oppdatert på en stund. I tiltalebeslutningen mot Wikan het det derfor at han var tiltalt for «uaktsomt å ha overskredet grensen mellom Norge og Sovjetsamveldet til vanns uten særskilt tillatelse fra Norges grensekommissær for den norsk-sovjetiske grense».

    Da saken kom opp for Øst-Finnmark tingrett denne uken, besluttet aktor ut fra bevisets stilling å frafalle tiltalen

    – Foruten at jeg kjenner elva i dette området som min egen bukselomme, har jeg alltid vært svært nøye med å ikke krysse grensa. Og det gjorde jeg heller ikke denne gangen, uttalte Wikan til Ságat i januar.

  • Plenumsdommen i Acer-saken avsies 1. mars

    Høyesterett i plenum skal mandag 1. mars avsi dom i ankesaken fra Nei til EU mot staten i den såkalte ACER-saken. Avgjørelsen vil skje gjennom muntlig votering.

    Voteringen vil bli strømmet live her på Rett24 klokken 09.

  • Nordic Securities gründere tiltalt for for grovt bedrageri

    Økokrim har tiltalt to tidligere gründere, eiere og styremedlemmer i verdipapirforetaket Nordic Securities AS for grovt bedrageri.

    Det opplyser Økokrim i en pressemelding.

    Økokrim mener at de to hovedtiltalte ikke fortalte om den høye risikoen forbundet med kjøp av aksjer i The Nordic Group AS (TNG), som var morselskap til Nordic, og heller ikke ga andre vesentlige opplysninger, da de fikk flere ikke-profesjonelle investorer til å kjøpe TNG-aksjer.

    – Investeringsbedragerier er et økende samfunnsproblem som det er viktig å bekjempe, sier påtaleansvarlig i saken, førstestatsadvokat Trude Stanghelle.

    To tidligere meglere i Nordic er i samme sakskompleks tiltalt for brudd på god forretningsskikk etter verdipapirhandelloven.

    Saken ble i sin tid anmeldt av Finanstilsynet. Totalt betalte kundene anslagsvis 202 millioner kroner for 40 prosent eierandel, skriver Dagens Næringsliv.

  • Lesesalene i Oslo gjenåpner torsdag

    – At regjeringen fjernet de statlige tiltakene i østlandsområdet betyr, blant annet, at studenter i Oslo fra og med i morgen kan dra på lesesaler og bibliotek på sine universiteter og høgskoler. Det kommer til å føre til økt mobilitet og mer kontakt, men er samtidig viktig for en gruppe som er rammet hardt av tiltakene, sa  byrådsleder Raymond Johansen under pressekonferansen i Oslo rådhus onsdag.

    Universitetet i Oslo skriver at studenter får tilgang til universitetets bygninger fra torsdag 18. februar, med kort og kode. Lesesalsplasser skal bookes på forhånd, og reservasjonssystemet åpnes fra og med onsdag 17. februar.

  • Datatilsynet vil granske «dømmende utvalg» i Jehovas Vitner

    Datatilsynet skriver i en pressemelding at tilsynet har mottatt flere klager på Jehovas vitners behandling av personopplysninger. På den bakgrunn har tilsynet nå besluttet å be om en redegjørelse fra trossamfunnet.

    Datatilsynet opplyser at tipsere har fortalt om såkalte «dømmende utvalg», der man av ulike årsaker bli vurdert, som regel knyttet til seksuelle forhold. Under disse prosessene skal det ha blitt tatt notater, og klagere er bekymret for at det blir lagret opplysninger om deres seksuelle forhold.

    – Det er disse forholdene vi skal undersøke nærmere i klagesakene, skriver tilsynet.

  • NHO tapte sak om lovligheten av streik i helseinstitusjoner

    NHO mente streiken i private helseinstitusjoner var ulovlig, men tapte i arbeidsretten.

    – Fagforbundet vant på alle punkter, sier Fagforbundets leder Mette Nord til Fagbladet.

    Bakgrunnen er to parallelle streiker i henholdsvis private omsorgsvirksomheter og private helsevirksomheter, som startet 19. januar. 27. januar stoppet regjeringen streiken i omsorgsvirksomhetene med tvungen lønnsnemnd av hensyn til liv og helse.

    NHO mener tvungen lønnsnemnd også gjelder helsebedriftene, men fikk ikke støtte for dette i retten.

    Snart til tvungen lønnsnemnd

    – Vår oppfatning er at Fagforbundet i realiteten har koblet oppgjørene på to ulike avtaler helt sammen. Vårt syn var at der derfor var et brudd på den avtalte fredsplikten som inntrådte for en av avtalene når streiken likevel fortsatte, sier NHOs advokat Margrethe Meder til NTB.

    – Vi tar til etterretning at retten ser annerledes på faktum i saken, sier hun.

    Det er i dag 13 ansatte ved helseinstitusjoner i Lier, Asker og Trøndelag, som er i streik. Torsdag utvides streiken med ytterligere 13 ansatte.

    Fredag er det 30 dager siden streiken startet, og da inntrer ordinær tvungen mekling. Det er i alt 726 medlemmer i tariffområdet.

    – Viktig prinsipp

    – Viktige prinsipper er knesatt med denne domen. For å si det forsiktig: Dette er et klart signal om at streik ikke skal stanses på denne måten, mener Mette Nord.

    Konflikten er mellom NHO på den ene siden og Fagforbundet og Fellesforbundet samt Parat og Delta på den andre siden. Kravet er lik lønn for lik kompetanse i de private virksomhetene.

    (©NTB)

  • Kriserammet seismikkselskap søker om konkursbeskyttelse

    Seismikkselskapet Axxis Geo Solutions har ikke kommet i mål med en refinansieringsløsning. Selskapet vil nå søke om konkursbeskyttelse.

    Det melder selskapet i en børsmelding tirsdag, skriver E24.

    Axxis Geo Solutions har tidligere meldt at de må forbedre balansen gjennom en restrukturering.

    (©NTB)

  • (Foto: Berit Roald/NTB)

    Britisk konkurransemyndighet reagerer mot Schibsted

    Schibsteds oppkjøp av den amerikanske rubrikk-giganten Ebay møter innvendinger, skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.

    Schibsted fisjonerte for noen år siden virksomheten i to selskaper, Schibsted Media og Adevinta. Sistnevnte, som inkluderer Finn.no,  står for det alt vesentlige av omsetningen, og er en global aktør innen digitale rubrikkannonser.

    I fjor ble det klart at Adevinta hadde kjøpt Ebay for svimlende 84,7 milliarder kroner. I børsmeldingen selskapet sendte ut tirsdag, står det at UK Competition and Markets Authority (CMA) har bekymringer for at oppkjøpet «could reduce competition in the UK».

    Selskapene har fått frist til 23. februar med å finne rettslig bindende løsninger på avtalen som fjerner disse bekymringene, skriver Schibsted.

  • Avgått redaktør vant søksmål mot aviseieren

    Den tidligere redaktøren i Arendals Tidende fikk medhold fra meddommerne, og 75.000 kroner i oppreisning.

    Tvisten har bakgrunn i at redaktøren var sykmeldt da korona-situasjonen oppstod i fjor vår. Eierne satte da inn en pensjonert redaktør til å drive avisen videre på sparebluss, skriver Medier24.

    Redaktøren hevder hun ble tilsidesatt i strid med medieansvarsloven, likestillings- og arbeidsmiljøloven.

    De to meddommerne i saken mener arbeidsgivers inngripen er å anse som avskjed. Fagdommeren mener ifølge fagbladet Journalisten, som igjen siterer Arendals Tidende, at det ikke i tilstrekkelig grad er bevist at styreleder ville permittere redaktøren.

    Arbeidsgivers prosessfullmektig sier til avisen at dommen vil bli anket.