– Dette er en stor endring

Fredag konkluderte Høyesterett at uskyldspresumsjonen i Grl § 96 ble krenket gjennom ordlyden i premissene for en oppreisningsdom. Samtidig kom retten til at denne krenkelsen var blitt reparert gjennom Høyesteretts behandling av saken.

Men kanskje vel så interessant som tolkningen av selve uskyldspresumsjonen, er at Høyesterett

• helt og holdent tar utgangspunkt i Grunnloven – og ikke EMK, og deretter
• avsier en ren fastsettelsesdom for grunnlovskrenkelse.

Historisk skifte

Førstvoterende Cecilie Østensen Berglund skriver at hun finner det riktig å la både krenkelsen og reparasjonen fremgå av domsslutningen, «selv om dette ikke tidligere har vært praksis i Høyesterett». Deretter heter det i slutningen:

«Lagmannsrettens domsgrunner for det sivile kravet krenker Grunnloven § 96 andre ledd. Krenkelsen anses reparert ved denne dom.»

Lagdommer i Borgarting Michael Reiertsen, som i fjor fikk sin ph.d. om EMK artikkel 13, mener Høyesterett med denne dommen markerer et rettshistorisk skifte.

– Høyesterett har frem til nå tatt utgangspunkt i EMK, og så har man hektet på en referanse til den korresponderende grunnlovsbestemmelsen. Men her går man rett på Grunnloven, uten overhodet å vurdere forholdet til EMK. Og det vurderes heller ikke om EMK er krenket. Jeg tror dette er startskuddet på en ny og selvstendig tolkning av de nye bestemmelsene i Grunnloven kapittel E, noe som på sikt vil gjøre at Grunnloven knesetter et høyere beskyttelsesnivå enn EMK, sier Reiertsen.

Innskrenker lovgiver

– Hvorfor tror du de unngår å nevne EMK?

– Det blir spekulasjoner, men en slik utvikling kan jo være kontroversiell. Om de nye rettighetsbestemmelsene i Grunnloven får et høyere beskyttelsesnivå enn EMK-bestemmelsene, vil det kunne komme saker der staten krenker Grunnloven uten å krenke EMK, noe som igjen vil innskrenke lovgivers handlingsrom.

– Men har ikke Høyesterett alltid tolket rettighetene i Grunnloven?

– Jo, i og for seg, men tidligere har det jo ikke vært så mange grunnlovsbestemmelser med individuelle rettigheter. Men etter revisjonen i 2014 har vi fått et bredt spekter av slike bestemmelser. Det vi nå ser, er at Høyesterett er i ferd med å gjøre seg til en riktig konstitusjonell rettighetsdomstol, på linje med for eksempel den tyske forfatningsdomstolen. Dette er en stor endring. Det har vært små stikk tidligere, men her tar de skrittet fullt ut. Det jeg synes er synd, er at de ikke velger en mer prinsipiell tilnærming til dette, når de først skulle gjøre det, sier Reiertsen.

NIM: – Interessant

Direktør ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, er enig med Reiertsen i at dette varsler en ny tilnærming, der Høyesterett tar utgangspunkt i og primært drøfter Grunnloven, og ikke EMK.

– Samtidig bygger jo Høyesteretts drøftelse på rettssetninger utviklet under EMK artikkel 6. Og det er interessant å merke seg at Høyesterett konstaterer, uten noen nærmere drøftelse, at bruddet på uskyldspresumsjonen kan repareres gjennom fastsettelsesdom for krenkelse av Grunnloven. Dette er det jo presedens for i relasjon til artikkel 6, i blant annet en nokså ny avvisningskjennelse mot Norge, så sånn sett ikke så overraskende, men det hadde vært nyttig med en litt nøyere drøftelse av dette spørsmålet i relasjon til Grunnloven, sier Mestad.

– God kommunikasjon

Når det gjelder selve slutningen, der Høyesterett uttrykkelig konstaterer både krenkelse og reparasjon, mener også professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen at formuleringen er en nyskapning.

– Som førstvoterende selv fremhever, har Høyesterett tidligere fastslått i premissene at uskyldspresumsjonen har vært krenket, og ansett dette som en tilstrekkelig reparasjon av krenkelsen. Det har ikke vært praksis å si dette i domsslutningen. 

Holmboe mener det er interessant at Høyesterett velger å løfte fram krenkelsen og reparasjonen i selve domsslutningen.

– Dette er ikke rettslig nødvendig for å tilfredsstille kravene i EMK, men det understreker uskyldspresumsjonens sentrale stilling. I den grad en slik formulering er en trøst for den tidligere tiltalte, er det etter min mening god kommunikasjon å formidle det i domsslutningen. Det gjør det også lettere for lesere av Høyesteretts avgjørelser å oppfatte Høyesteretts konklusjon, sier Holmboe.

Les Høyesteretts avgjørelse her (Lovdata PRO)