– Dette søksmålet er i realiteten et forsøk på å innføre abstrakt grunnlovskontroll i Norge, av den typen man finner i kontinentale konstitusjonsdomstoler, men som vi til nå ikke har hatt i Norge.
Det sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Kjernen i saken som behandles i Oslo tingrett mandag er Stortingets vedtak fra våren 2018, om samtykke til at Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. Traktaten har til hensikt å skape friere flyt av kraft i Europa, og skulle det oppstå uenigheter, vil det europeiske energibyrået ACER ha myndighet til å fatte vedtak. Vedtakene vil ikke ha direkte virkning for Norge, men EFTA-organet ESA er forpliktet til å kopiere dem. Deretter vil de bli sendt til en ny norsk reguleringsmyndighet for energi, RME, for gjennomføring.
Støtte fra Graver
Nei til EU mener dette innebærer en suverenitetsavståelse, som etter Grunnloven krever tre fjerdedels flertall i Stortinget. Staten mener derimot at Nei til EU mangler rettslig interesse i saken, og vil ha saken avvist. Oslo tingrett har tidligere besluttet at avvisningsspørsmålet skal behandles for seg selv, før selve hovedkravet eventuelt tas til behandling, og det var dette avvisningsspørsmålet tingretten tok til muntlig behandling mandag.
– Søksmålet inngår i en vedvarende og tilspisset debatt om Norges forhold til EU, sa Nei til EUs prosessfullmektig Bent Endresen under sin innledning.
Nei til EU har i forkant av saken innhentet en betenkning fra professor Hans Petter Graver, der de langt på vei får støtte for hovedpoenget i saken. I betenkningen skriver Graver at nasjonale fagmyndigheter i stadig større grad inngår i europeiske nettverk, som i sum overfører «en meget omfattende myndighet fra ledelsen av det nasjonale forvaltningsapparatet til EUs organer og forvaltning». Graver skriver videre:
«Når utviklingen skjer skrittvis uten en problematisering av de konstitusjonelle sidene, innebærer dette paradoksalt nok at Stortinget overfører en omfattende grad av myndighet uten at dette behandles etter bestemmelsen i Grl. § 115.»
Graver er i betenkningen ikke blitt bedt om å drøfte spørsmålet om rettslig interesse ved et eventuelt søksmål. Betenkningen kan du lese her.
– Maktforskyvning
I statens prosesskriv skriver regjeringsadvokaten at det etter statens syn ikke er prosessuell adgang til å få prøvet grunnlovsmessigheten av ACER-vedtaket isolert sett. Sejersted skriver:
«Et samtykkevedtak er etter sin art et internt forhold mellom statsmaktene, og har ikke alene tilstrekkelige rettsvirkninger overfor norske borgere eller bedrifter til å etablere rettslig interesse. Det er først hvis og når RME (den norske reguleringsmyndigheten, red.anm) i fremtiden gjennomfører vedtak fattet av ESA med virkning for private rettssubjekter at det etter statens syn vil være anledning til å få prøvet de underliggende forhold.
I sitt prosesskriv på side 8 anfører Nei til EU at de fremhevede argumentene mot at domstolene allerede nå tar stilling i denne saken er et «uventet og udemokratisk argument». Staten er ikke enig i dette. Både Grunnloven og norsk prosessrett bygger på at domstolene tar stilling til rettslige spørsmål i forbindelse med konkrete enkeltsaker. Norge har ikke, og har aldri hatt, et forfatningsrettslig system med en såkalt konstitusjonsdomstol, som etterprøver parlamentets vedtak abstrakt, uavhengig av konkret anvendelse, og før de har trådt i kraft.»
Sejersted fremholdt at en slik domstolsprøving ikke bare ville medføre et brudd med statsrettslig og sivilprosessuell tradisjon, men at også vil «kunne sees som en maktforskyvning i domstolenes retning».
Nei til EU skriver i tilsvaret at det i utgangspunktet ikke er helt enkelt å forstå hvorfor Staten mener at kravet i søks-målet er abstrakt:
«Kravet angår det konkrete kravet om at Staten ikke skal gjennomføre EØS-komiteens beslutning 93/2017 av 05.05.2017, en beslutning som det etter Olje- og energidepartementets innstilling ble gitt samtykke til av Stortinget.»
Begge partenes prosesskriv er tilgjengelig på ABC Nyheters artikkel om saken fra før helgen.
For en saklig gjennomgang av ACER-striden, anbefales denne artikkelen på faktisk.no.
