Regjeringens forslag om kutt i antall dommerfullmektiger kan medføre en reduksjon fra 130 til 70 ordinære dommerfullmektiger på kun få år. Er dette starten på en avvikling av dommerfullmektigordningen?

Årets statsbudsjett betegnes som «stramt», noe som har sammenheng med høy inflasjon og økte energipriser. Regjeringen har med det bakteppet foreslått ett kutt på 18 millioner til domstolene for å redusere antall dommerfullmektiger i tingrettene. Samtidig ble det i fjorårets budsjett tildelt 20 millioner for å erstatte dommerfullmektiger med embetsdommere. Samlet sett innebærer det en kraftig reduksjon av dommerfullmektigordningen. Er dette et gjennomtenkt valg?

Regjeringens forslag er i strid med Domstolkommisjonens rapport fra 2020. Kommisjonen anbefalte en videreføring av ordningen, og konsekvensene av regjeringens forslag er ikke godt nok undersøkt. Regjeringen har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at avgjørelsen er tatt på et forsvarlig grunnlag.

Dommerfullmektigforeningen har fremmet sitt syn på saken både i justiskomiteens høring i slutten av oktober og i flere medier. Vi har også fått en rekke innspill fra landets domstoler, som er bekymret for konsekvensene av kuttene. SV og Venstre har i sine alternative budsjett foreslått at kuttet på 18 millioner reverseres, noe som gir håp om at regjeringen endrer syn.   

Domstolkommisjonen pekte riktignok på et behov for visse endringer i ordningen. Det gjaldt særlig hvilke type saker dommerfullmektigene skal behandle og deres uavhengighet. En dommerfullmektig bør kanskje ikke ha barnesaker, og deres uavhengighet kan være utsatt på grunn av at de er midlertidig ansatt. Det ble også foreslått en liten reduksjon av antallet dommerfullmektiger, men langt færre enn det regjeringens forslag legger opp til.

I 2021 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se nærmere på innvendingene og komme med et forslag til fremtidens ordning. Arbeidsgruppens rapport skal leveres til Domstolsadministrasjonen i desember 2022, som igjen vil presentere den for Justis- og beredskapsdepartementet. Sett i lys av at rapporten ikke er kommet, er regjeringens valg om å foreslå et slikt kutt enda mer uheldig.

Det mest alvorlige ved et stort kutt i ordningen, er at det er at det kan gjøre saksavviklingen mindre smidig og svekke rettssikkerheten. Ordningen er også viktig for rekruttering. Hele åtti prosent av dommerne som utnevnes til faste stillinger, har tidligere vært dommerfullmektiger. I Høyesterett har 16 av 20 dommere vært dommerfullmektiger. Ordningen sikrer også at domstolene får nyte godt av relativt nyutdannede jurister, noe som gir en vitalisering. Ordningen er derfor viktig for rettssikkerheten.

En dommerfullmektig tjener under halvparten av en embetsdommer. Det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier at dommerfullmektigene holder et lavere faglig nivå enn embetsdommerne. Sett i lys av «det stramme budsjettet», er kuttet av antall dommerfullmektiger derfor vanskelig å forstå.

Frem til årets statsbudsjett, har fokuset vært på hvordan ordningen kan utvikles. Dette arbeidet havner nå i andre rekke, som følge av at dommerfullmektigene må jobbe for å beholde selve ordningen. Det er likevel på sin plass å si noe om hvordan ordningen kan forbedres.

Ett bekymringsverdig fenomen er at det foregår en kompetanseflukt fra domstolene. Dommerfullmektigene har lav lønn, og tjener langt mindre enn sammenlignbare stillinger i bl.a. påtalemyndigheten og i staten. Dette bidrar sterkt til at dommerfullmektigene i snitt bare blir i stillingen i ett og et halvt år, i stedet for tre. Når dommerfullmektigene slutter før maksimal tid, medfører det høye turnover-kostnader og effektivitetstap. Det fører til dårligere saksavvikling og domstoltjenester til befolkningen.

Dommerfullmektigforeningen vil derfor be regjeringen rette fokuset mot hvordan ordningen kan forbedres, ikke svekkes. Undersøkelser viser at dommerfullmektigene trives godt i jobben, og med bedre lønn er vi overbevist om at flere vil bli i stillingen i lengre tid. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og styrke rettssikkerheten.