Fredag la regjeringen frem en proposisjon der den foreslår å følge opp Straffeprosesslovutvalgets forslag om ankesiling i seksårssaker. Advokatforeningen var under høringsrunden kritisk, og kalte forslaget «historieløst».
Etter forslaget som nå er fremlagt, skal seksårssakene kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem. I pressemeldingen skriver departementet:
«Justis- og beredskapsdepartementet har lyttet til innspillene og mener dette er et forslag som kan gi en umiddelbar effektivitetsgevinst og frigjøre ressurser for både lagmannsrettene og påtalemyndigheten. Departementet understreker at silingsbehandlingen er både betryggende og forsvarlig. Kravene for å nekte en anke fremmet er strenge.»
– Uklokt
Leder av Forsvarergruppen, Marius O. Dietrichson, er sterkt uenig, og mener det er uklokt å fremme én del av Straffeprosesslovutvalgets innstilling isolert.
– Lagmannsrettens sluttstrekavgjørelse treffes kun på bakgrunn av sakens dokumenter, uten bevisumiddelbarhet og muntlighet, som ellers preger de avgjørelser som treffes etter hovedforhandling og dom. En mindre grundig avgjørelse som dermed også fort bli mindre riktig. Sånn kan vi ikke ha det i forhold til våre mest alvorlige straffesaker. Forslaget er dessuten et svik i forhold til de løfter som ble gitt i anledning avviklingen av juryen. Det ble da gitt lovnader om at de alvorligste sakene fremdeles skal avgjøres med overvekt av legfolk. Men det vil jo ikke skje om dette forslaget går gjennom, sier Dietrichson.
Han mener at forslaget må ses i sammenheng med straffeprosessutvalgets innstiling, som forslaget er plukke fra.
– Vi tenker det er uklokt å løfte ut deler av et stort reformforslag, som det her er gjort. Store reformer, som ny straffeprosesslov, kan ikke hastegjennomføres, men må sees i sammenheng. Å begynne å klatte på en lov som nå skal totalgjennomgås etter en grundig utredning, synes uklokt.
Støttes av Borgarting
Både påtalemyndigheten og domstolene støttet forslaget under høringsrunden. Høyesterett kommenterte ikke forslaget, men Borgarting lagmannsrett skrev:
«Slik flertallet (av dommerne, red.anm.) ser det, innebærer de strenge vilkårene for å nekte en anke og at vi nå får et bedre grunnlag for silingsavgjørelsen, sammenholdt med kravene om enstemmighet og kravet til begrunnelse, at rettssikkerheten ivaretas uten automatisk krav på ankeforhandling. Det bemerkes at det er naturlig at det blir stilt strenge krav til begrunnelsen for ankenektelse i saker med strafferamme over seks år.
Flertallet antar at det relativt sjelden vil være aktuelt å nekte en skyldanke fra domfelte i saker med strafferamme over seks år, iallfall hvis forholdet er ansett så alvorlig at det er påstått og idømt en langvarig fengselsstraff. Selv om vilkårene for å nekte anken fremmet skulle være oppfylt, har lagmannsretten ikke noen plikt til å nekte, jf. uttrykket "kan" i straffeprosessloven § 321 andre ledd som foreslås videreført i utkastet til § 38-3 første ledd. Flertallet antar at det oftere kan bli aktuelt å nekte en anke over straffutmålingen i saker med strafferamme over seks år der tingrettens utmåling utvilsomt ikke er for streng ut fra gjeldende rettspraksis. Flertallet peker på at det f. eks. i saker om alvorlige narkotikalovbrudd, samt volds- og seksuallovbrudd, foreligger omfattende praksis fra Høyesterett, og at det både i lovforarbeider og fra Høyesterett er gitt uttalelser om normalstraffenivået for en rekke typetilfeller. På denne bakgrunnen vil forslaget om adgang til ankenekt kunne gi en reell effektiviseringsgevinst.»
Departementet peker på at flere høringsinstanser har fremholdt at det i dag avholdes en rekke ankeforhandlinger i straffesaker der det på forhånd er klart at utfallet vil bli det samme som i tingretten.
Lovforslaget inneholder også et forslag om å innføre en lovbestemt frist for å inngi støtteskriv til anke over dom. Fristen er på to uker regnet fra inngivelsen av anken. I større og mer komplekse saker vil påtalemyndigheten eller retten kunne sette en lengre frist.
