– For noen er det hyggelig å se på det brennende bålet

Onsdag arrangerte Juristforbundet Rettsikkerhetskonferansen 2019. Der fortalte den hardt pressede justitiarius fra polsk Høyesterett, Małgorzata Gersdorf, om hvordan det politiske flertallet systematisk har jobbet for å kue domstolene.

Hun beskrev hvordan flertallspartiet, PiS, bruker administrative lover til å endre innflytelsen i rettspleien, og dermed unngår skranken som ligger i at de ikke har stort nok flertall til å endre domstolenes grunnlovfestede uavhengighet.

Flyttes til familierett

Hun fortalte blant annet om hvordan justisministeren har mulighet til å utpeke hvem som skal være domstolleder, og hvordan denne deretter så kan brukes til å ramme dommere man ønsker å påvirke. For eksempel kan en dommer flyttes bort fra en strafferettsavdeling, og over til en familierettsavdeling, fortalte Gersdorf.

– I et kjent tilfelle ble det besluttet disiplinærtiltak mot en dommer etter at hun som løslot en siktet fra varetekt. Bakgrunnen for løslatelsen var at siktede ikke hadde fått noen forsvarer. Dette er bare en del av den store ondskapen som flyter over det polske rettssystemet. Derfor stiller jeg spørsmål ved om rettssikkkerheten kjennetegner vårt samfunn på samme måte som i resten av den siviliserte vestlige verden. Domstolene, og tilliten til dem, er blitt ødelagt. Da bruker man lang tid på å bygge den opp igjen. En del av samfunnet forstår ikke denne mekanismen. For noen er det upassende. Noen er likegyldige. Og for noen er det hyggelig å stå og se på det brennende bålet, sa Gersdorf, og minnet om hvordan den norske nobelkomitéen i 1983 ga fredsprisen til den polske opposisjonslederen Lech Walesa, som ledet fagbevegelsen Solidaritet.

– De polske kvinner og menn har ikke fortjent å miste de rettighetene som ble gitt dem av Solidaritet, sa Gersdorf.

Pris til Busch

Under konferansen ble også Rettssikkerhetsprisen for 2019 delt ut. Prisen ble kunngjort i september, og gikk i år til avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Prisen deles ut av Juristforbundet, og juryen trakk i begrunnelsen frem en lange rekke hovedpunkter fra Busch' omfattende virke i påtalemyndigheten:

«Det er ganske unikt å ha en øverste leder for påtalemyndigheten som så ofte har vært tungen på vektskålen for å få gjennomslag for rettssikkerhetsprinsipper og en human strafferettstenkning. Denne rollen er ikke blitt mindre viktig i en tid der liberale rettsstatsidealer står under press fra flere kanter.»

Rettssikkerhetsprisen er på kr 75 000,- og deles ifølge statuttene ut til personer, institusjoner eller organisasjoner som har utmerket seg ved å

• styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde
• arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser
• bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket
• bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse

Juryen bestod av Jon Wessel-Aas (leder), Anders Anundsen, Eirin Eikefjord, Anine Kierulf og Susann Funderud Skogvang.

– Det er med en rar, vemodig følelse jeg tar imot denne prisen, sa Busch.