Søknadsfristen til den ledige stillingen som norsk dommer i menneskerettsdomstolen er utvidet til midten av oktober. Årsaken er at det ikke kom tilstrekkelig kvinnelige kandidater. Norge er nødt til å ha minst én kvalifisert kvinne på nominasjonslisten som skal oversendes til Europarådet.
Hva som skjer om man ikke klarer dette, fikk Danmark erfare for noen år tilbake. De sendte en liste på tre menn, og forklarte at det var umulig å få en kvinne til å søke. Europarådet sendte listen rett tilbake København.
Etter litt frem og tilbake viste det seg at det nok var mulig å finne en kvinne likevel – en kvinne som var dommer i høyesterett til og med. Og hun endte til slutt opp med å utkonkurrere de to mannlige lagdommerne hun var nominert sammen med.
– Jeg fikk endel henvendelser
Også forrige gang norske myndigheter skulle nominere dommerkandidater til EMD var det trøbbel med å få en kvinnelig kandidat til å stille. Flere runder med utlysning måtte til, og den gang var det til slutt dr. juris og lagdommer i Borgarting Elizabeth Baumann som trådte frem.
Baumann er nå blitt 68 år, og har ikke tenkt til å melde seg en gang til.
– Hva var det som fikk deg til å stille sist?
– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg fikk endel henvendelser, der jeg ble oppfordret til å søke. Men poenget er at det da, som nå, er mange kvalifiserte kvinner som kan og bør søke en så viktig posisjon.
Baumann avviser at dette handler om å «låne ut» navnet sitt for å lande en prosess.
– Dette er en åpen prosess, det utgangspunktet må man ha. Realiteten er at det per nå ikke er tilstrekkelig søkere, så da oppstår jo situasjonen på nytt. Spørsmålet er hvorfor man ikke klart å dyrke frem en rekutteringskultur, som gjør at man unngår dette.
– Hvorfor blir det slik tror du?
– Tja. Kvinner har kanskje en tendens til nærmest å være overkvalifisert før de går inn i slikt. Det fins mange fremragende kvinnelige jurister som er kvalifisert til dette, og ved å søke vil de også være gode forbilder, tenker jeg. Dessuten er det jo ganske spennende å få være med på en slik søknadsprosess. Først med intervjuer i Norge, og senere i Europarådets organer. Man flyr da ned og snakker med ekspertkomiteen, og får innblikk i noe ganske unikt, sier Baumann.
Har deltatt som ad hoc-dommer
Forrige runde, i 2018, endte som kjent med at høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen ble valgt. Baumann har likevel fått prøve hvordan det er å delta i menneskerettsdomstolen. Dette fordi departementet har oppnevnt henne som såkalt ad hoc-dommer. Det betyr at hun kan bli tilkalt i tilfeller der den faste norske dommeren, for tiden Bårdsen, ikke selv kan delta.
Slike tilkallinger skjer ikke ofte, men særlig i starten av Bårdsens åremål hendte det at Bårdsen var inhabil fordi han hadde deltatt da den innklagede saken verserte for norske domstoler. De to andre ad hoc-dommerne fra de senere årene er Jørgen Aall og førstestatsadvokat Anne Grøstad. Aall ble som Baumann nominert sammen med Bårdsen i 2018, mens Grøstad ble nominert sammen med Møse i 2011.
– Ad hoc-vervet er et verdifullt tilskudd til dommerjobben i Borgarting, sier Baumann, som i 2020 deltok i to av de norske barnevernsakene, som det den gangen fortsatt var mange av. Det samme gjorde Grøstad i 2022, mens Aall i 2021 deltok i en klage på at et skifteoppgjør hadde tatt 22 år å gjennomføre.
Disse skal avgjøre
Ad hoc-rollen har ikke noen tidsbegrensning, og hvem som har denne oppgaven bytter derfor ikke hvert niende år, slik dommervervet gjør.
Ad hoc-dommere brukes kun i saker som behandles i kammer med sju dommere, eller i storkammer med 17 dommere. Dette utgjør en svært liten andel av sakene i EMD. De aller fleste klager avgjøres av enedommer, eller i komité med tre dommere. I disse sakene er det ikke krav om at en dommer fra det innklagede landet skal delta.
Komitéen som skal avgjøre nominasjonen ledes av Unni Sandbukt, i kraft av at hun også leder det ordinære Innstillingsrådet for dommere. De øvrige medlemmene er Ingvald Falch fra Høyesterett, Ingrid Skog Hauge fra Regjeringsadvokaten, Eirik Holmøyvik fra UiB, Henrik Smiseth fra Dommerforeningen, Karsten A. Anfinsen fra Advokatforeningen og Tonje Meinich fra Justisdepartementet.
