Begge de to klagene involverer østeuropeiske statsborgere, og gjelder graden av samvær etter omsorgsovertakelse av barnevernet. Klagene ble levert i 2017 og 2018.
Det siste året har de fleste av de mange sakene mot Norge fått forenklet behandling i komité, ettersom de gjelder spørsmål EMD mener allerede er tilstrekkelig avklart i domstolens praksis. De to sakene som nå er avgjort, er imidlertid avgjort i kammer, med sju dommere.
Den faste norske dommeren menneskerettsdomstolen, Arnfinn Bårdsen, har ikke deltatt i avgjørelsene. Han er nemlig inhabil, ettersom klagene gjelder saker som ble behandlet av Høyesteretts ankeutvalg med Bårdsen som deltaker. I stedet er Anne Grøstad hentet inn som ad hoc norsk dommer. Hun er til daglig førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet.
Den saken der EMD konkluderer med at EMK artikkel 8 ikke er krenket, gjelder en sak der det var mistanke om mishandling i hjemmet. EMD skriver at «it is clear from the domestic proceedings that considerable attention was paid to the question of maintaining, to the extent possible, the mother-child relationship, albeit with the children’s best interest always remaining paramount».
I den andre saken mener EMD at norske myndigheter, i likhet med en lang rekke saker der det tidligere er blitt konstatert krenkelse, har lagt for lite vekt på målet om gjenforening mellom barnet og de biologiske foreldrene når samværsgraden ble etablert. EMD skriver at myndighetene ser ut til å «have proceeded on the basis that the purpose of future contact would only be to maintain a relationship between X and her parents and only to the degree that it would not prevent X from growing attached to her foster parents – instead of examining whether any other arrangement could have contributed to avoiding the permanency that it envisioned. In the District Court’s view, X was to grow up in foster care.»
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
