Amnestys canadiske filial sendte torsdag ut en pressemelding der de beklager både Ukraina-rapporten og måten den ble presentert på. I pressemeldingen står det at «we regret the insufficient context and legal analysis», og at de «greatly regret the deficiency in the collaboration between our International Secretariat and our AI Ukraine colleagues, which resulted in the resignation of Amnesty Ukraine’s director».
Her i Norge får nå rapporten kritikk fra flere folkerettseksperter. Professor Terje Einarsen ved UiB sier sier til Rett24 at Amnesty international «nok har ment dette godt», men det er god grunn til å stille seg kritisk.
– For det første er det uklart om det er faktisk og rettslig grunnlag for AIs kritikk. Rapporten, som mer er en utvidet pressemelding på hjemmesiden, gir ingen referanser til hvilke konkrete regler som er krenket. Ut fra det som er beskrevet av faktum, kan det slås fast at dette ikke dreier seg om krigsforbrytelser fra ukrainsk side. Det er veldig merkelig at dette ikke er tydelig presisert. For det andre er det høyst uklart om AI har benyttet en forsvarlig folkerettslig metode før det blir konkludert med at Ukraina har krenket krigens folkerett. Det er ikke tilstrekkelig at AI mener at det i de kritiserte tilfellene forelå et handlingsalternativ for de ukrainske styrkene, ved at de kunne ha operert fra andre steder. Også risikoen ved handlingsalternativene må i det minste vurderes, og det ser det ikke ut som AI har gjort.
– Sviktet fundamentalt
Einarsen mener ikke er snakk om eventuelle brudd på klare forbud eller påbud, men om en helhetlig forsvarlighetsvurdering.
– Da er det flere faktorer som det kan være nødvendig å ta hensyn til. AI nevner noen slike, som at styrkene kunne ha etablert seg et annet sted og at sivile kunne ha vært evakuert. Men her svikter det, ved at AI synes å ha stoppet sin vurdering der, uten å ta i betrakting andre relevante hensyn, sier Einarsen. Han peker på at man også må vurdere den alternative risikoen sivile løper om de skulle bli okkupert av russerne.
– Det virker ikke som at AI har tatt i betraktning at Ukraina er i en forsvarskrig mot russisk aggresjon, hvor det gjelder regler om rettferdiggjøring ut fra prinsipper for nødrett og nødverge i situasjoner, som eventuelt kan se ut som regelbrudd som ikke antar form av krigsforbrytelser. Spørsmålet er hvorfor det har sviktet så fundamentalt med denne rapporten. En del av forklaringen kan skyldes manglende intern kvalitetssikring, selv om det virker litt rart.
Einarsen spekulerer i om rapporten kan ha sammenheng med AIs motstand mot å kriminalisere angrepskrig i Roma-vedtektene.
– Jeg tror derfor at AI mangler juridisk og folkerettslig kompetanse på angrepskrig, og de konsekvenser denne forbrytelsen har når man skal bedømme visse forsvarshandlinger, slik som i dette tilfellet.
Intern gransking
I et intervju med NTB sier Camilla Guldahl Cooper ved Forsvarets høgskole at rapporten ikke dokumenterer at Ukraina bryter reglene om forholdsregler for å beskytte sivile. Sammen med Cecilie Hellestveit er hun er uenig i Amnestys fremstilling av folkeretten, og trekker paralleller til at Norge også har militære anlegg i byene – blant annet Akershus festning i Oslo. Det kan være helt nødvendig for å forsvare byene, og ikke i strid med folkeretten, mener de.
Amnesty Norges generalsekretær John Peder Egenæs skriver til NTB:
– Amnestys pressemelding handler først og fremst om at også ukrainske styrker har et selvstendig ansvar for å begrense sivile tap så langt det er mulig. Amnestys etterforskning viser at dette ikke alltid skjer. Han legger også til at Amnesty har stadfestet at dette ikke rettferdiggjør Russlands vilkårlige angrep.
I siste utgave av Morgenbladet opplyser han at det skal gjennomføres en intern granskning.
I en epost til NTB skriver Egenæs at granskningen skjer på initiativ fra det internasjonale styret, samt ledelsen ved det internasjonale sekretariatet. Den har vært etterspurt av nasjonale avdelinger, blant annet Amnesty i Norge.
Den mye omtalte rapporten kom i forrige uke og har fått mye kritikk. Amnesty skriver i rapporten at ukrainske styrker bryter folkeretten og setter sivile liv i fare ved å anlegge baser i boligområder, på skoler og på sykehus.
Amnesty har gjentatte ganger påpekt at de også har skrevet en rekke rapporter om Russlands brudd på folkeretten under landets angrepskrig mot Ukraina. I Morgenbladet-intervjuet vedgår Egenæs enkelte feil fra Amnesty Internationals side, blant annet det han kaller en urimelig kort svarfrist til det ukrainske forsvarsdepartementet, som fikk fire dager på seg til å svare på organisasjonens detaljerte funn.
Samtidig forsvarer han blant annet valget om ikke å dele dokumentasjonen Amnesty har samlet inn, med offentligheten.
– Fordi vi ellers ville oppgi informasjon om ukrainske posisjoner og militære strukturer til Russland, som ville satt liv i fare. Så den strategien støtter jeg 100 prosent.
