Natt til 22. juli 2013 ble hus, garasje og bil påtent hos sorenskriveren ved Hedmarken tingrett. Sorenskriverens datter og en venninne sov i huset, men våknet og klarte å ta seg ut gjennom en knust rute i verandadøren.
Fikk forvaring
Gjerningsmannen ble senere dømt til 18 års forvaring. Retten la til grunn at mordbrannforsøket ble gjort i den hensikt å hevne seg på dommeren for hans rolle i en barnefordelingssak.
Frem til drapsforsøket i 2014 var det aldri gjort noen systematisk kartlegging av trusler mot norsk rettsvesen. Men etter 2013-hendelsen og et generelt økende antall episoder, ble høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø bedt om å utrede spørsmålet.
Denne rapporten er nå oversendt Justisdepartementet med forslag om lovendringer.
102 situasjoner
I lovforslaget gis domstolansatte og deres familiemedlemmer rett til erstatning fra staten for skade påført i tilknytning til arbeidet, uavhengig av om gjerningsmannen er tilregnelig eller identifisert.
Av rapporten fremgår det at det siden 2014 er anmeldt 102 sikkerhetssituasjoner knyttet til norske domstoler.
- 23 hendelser er rettet mot domstolen eller tinghuset
- 44 hendelser er rettet mot konkrete dommere/dommerfullmektiger
- 6 hendelser er rettet mot andre domstolansatte
- 1 hendelse er rettet mot en meddommer
- 2 hendelser er rettet mot "sakkyndige"
Trusler mot Høyesterett er ikke med i rapporten, da dette håndteres av PST.
Familiesaker
Bergsjø har også sett på hvilke saker som utløser trusler, i den grad det lar seg identifisere:
- 7 hendelser knytter seg til straffesaker/saker om besøksforbud
- 7 hendelser knytter seg til saker om familie og barn
- 4 hendelser knytter seg til saker om arv og skifte
- 3 hendelser knytter seg til saker om fast eiendom, herunder jordskifte
- 1 hendelse knytter seg til en sak om tvangsfullbyrdelse
I de fleste tilfellene er gjerningsmannen identifisert. Én norsk statsborger som er fengslet i Litauen, står bak mer enn 20 av episodene. Ytterligere ni stammer fra en annen person. Ut over disse to gjengangerne er det i hovedsak snakk om enkeltepisoder.
Ingen personskader
Kostnadene som følge av angrepet på sorenskriverens bolig i 2013, kom opp mot 10 millioner kroner. Ingen av de siden anmeldte forholdene har resultert i personskader eller vesentlig økonomisk tap, ut over installasjon av alarmsystemer. Om dette skriver Bergsjø:
"I dette ligger en mulig motforestilling mot å innføre en egen erstatningsordning for domstolansatte: Hvis vi ikke kan regne med større utbetalinger, er det vel heller ikke noe reelt behov for nye regler om erstatning?
Det vil være en feilslutning å tenke slik. Vi lever i en verden hvor terrorfaren er økende. Dette må vi ta inn over oss, og de nødvendige tiltak må gjøres før noe skjer, ikke etterpå. En erstatningsordning som foreslått vil gi de domstolansatte trygghet, samtidig som domstolenes rolle som en uavhengig statsmakt markeres. Det forhold at kostnadene må forventes å bli beskjedne, er et argument for å innføre reglene, ikke mot."
Bergsjø foreslår deretter et helt nytt kapittel i domstolloven, kapittel 13, om statens erstatningsansvar.
Etterlyser vilje
Dommerforeningens påpeker at dommeren ikke kan være anonym. Det må alltid fremgå hvilken dommer som har avgjort saken, og at en forutsetning for uavhengige domstoler,
er at de ansatte føler seg trygge, og at føler at de blir
ivaretatt på arbeid og ellers, mener dommerforeningen.
"Skal dommerne være uavhengige og orke å stå i stillingen også når det blåser, og hvis de blir utsatt for trusler, er det viktig at de vet
at de blir holdt skadesløse hvis det inntreffer hendelser som er knyttet til arbeidet. Situasjonen i dag er dessverre slik at de ansatte ikke kan være sikre på dette. Rent konkret etterlyser Dommerforeningen myndighetenes vilje til å prioritere sikkerheten i domstolene", sier Dommerforeningen i en uttalelse.
.png.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
