Tallene for 2024 viser at saker definert som svært alvorlige, det vil si drap, seksuallovbrudd mot barn under 16 år, grove narkotikasaker, voldtekt og mishandling i nære relasjoner, tar den klart største andelen av politiets tilgjengelige ressurser, i enda større grad enn i 2023.
Til tross for at disse sakene kun utgjør 2,4 prosent av politiets samlede straffesaksportefølje, ble i fjor 34,1 prosent av den tilgjengelige kapasiteten benyttet på disse sakene. Det er opp fra 33,3 prosent i 2023.
Færre seksualsaker
Andelen saker kategorisert som alvorlige utgjorde 14,4 prosent av porteføljen, og la beslag på 29,7 prosent. De resterende sakene, det vil si drøyt 80 prosent av porteføljen, opptok den siste tredjedelen av kapasiteten.
«Ressursinnsatsen i en del av disse sakene blir nødvendigvis begrenset, og for flere av lovbruddene innen kategorien «mengdesaker» ses en fallende oppklaringsprosent, og en relativ stor andel av sakene henlegges uten etterforskning. Dette gjelder eksempelvis for bedrageri og mindre alvorlige tyverier», skriver Riksadvokatembetet i årsrapporten.
Statistikken viser vider at antall anmeldte seksuallovbrudd har vært svakt fallende siden 2021. Sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2019-2023 er nedgangen på nesten 3 prosent. Nedgangen gjelder de fleste typer seksuallovbrudd, inkludert voldtekt. Statistikken viser imidlertid at antallet fortsatt ligger høyere enn før pandemien, da antall anmeldelser gjorde et kraftig byks, og da primært i saker om besittelse av overgrepsmateriale.
Seksuallovbrudd er også en av få kategorier som viser stigende oppklaringsprosent.
Når det gjelder den mye omtalte barne- og ungdomskriminaliteten, viser tallene at det som vanlig er en liten gruppe personer under 18 år som står for en svært stor andel av sakene. I 2024 ble 230 barn og unge anmeldt for ti eller flere forhold, til sammen omfattet 4100 forhold. Dette innebærer at to prosent av gjerningspersonene stod for nesten 19 prosent av forholdene.
Samme i hele Skandinavia
Antall anmeldte personer under 18 viser en svak nedgang fra 2023, men ligger fortsatt skyhøyt over det tidligere nivået: Det er 25 prosent flere anmeldte forhold i denne kategorien målt mot gjennomsnittet for årene 2019-2022.
«Fra slutten av 2000-tallet og frem til 2015 ble det registrert store, årlige fall i ungdomskriminaliteten. Nedgangen gjaldt både de eldste og yngste ungdommene, og var særlig knyttet til den generelle reduksjonen i vinningskriminalitet. I 2015 snudde trenden, og det har siden vært årlige økninger i barne- og ungdomskriminaliteten – med unntak av en midlertidig utflating under pandemiårene. Utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten i Norge har flere likhetstrekk med utviklingen i Sverige og Danmark. Overordnede trender og utviklinger har grovt sett fulgt det samme mønsteret i hele Skandinavia over lang tid», skriver Riksadvokaten.
Hele rapporten finner du her.
