Torsdag skal Stortinget behandle et forslag om å endre ordlyden i Grunnloven § 89. Paragrafen er blant aller nyeste bestemmelsene i Grunnloven, og kom inn loven i 2015, etter omfattende diskusjon.

Dagens bestemmelse var ment å kodifisere den domstolsskapte prøvingsretten, og lyder:

«I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven.»

Kritikk

En som har kritisert denne ordlyden, er professor Eivind Smith. I artikkelen Er Høyesterett en konstitusjonsdomstol? i JV 02/2017 skriver han at ordlyden for det første ikke eksplisitt nevner prøvingsretten overfor forvaltningsvedtak. Videre mener han ordlyden åpner for det som gjerne kalles abstrakt grunnlovsprøving, altså at domstolene prøver grunnlovsmessigheten til en lovbestemmelse generelt, uten å anvende den på et konkret faktum. Smith skriver videre:

«Under debatten var det likevel delte meninger om det sannsynlige – og eventuelt ønskelige – i at grunnlovfesting ville forsterke domstolenes posisjon overfor den lovgivende makt. Denne debatten kan også spores i komitéinnstillingen; Senterpartiets medlem av komiteen mente for eksempel at grunnlovfestingen "kan komme til å gi Høyesterett et frasparkspunkt for ytterligere å kunne øke sin kompetanse og makt".»

Endringsforslaget går ut på å oppheve dagens tekst, og erstatte den med følgende formulering:

«I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet.»

I forslaget, som ble fremmet i forrige stortingsperiode av representantene Michael Tetzschner (H), Erik Skutle (H) og Per Olaf Lundteigen (Sp), står det at formålet utelukkende er «å gjøre det mulig for det storting som skal velges i september 2017, å bringe paragrafens ordlyd bedre i samsvar med dens tilsiktede meningsinnhold.» Videre argumenteres det med at man med den nye ordlyden vil unngå en utvikling i retning av abstrakt grunnlovskontroll.

Advarer

Da kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet forslaget sist uke, fikk forslaget flertall, og torsdag skal Stortinget behandle saken i plenum.  

I et brev Norges institusjon for menneskerettigheter tirsdag sendte til Stortinget, advarer NIM kraftig mot å vedta forslaget. I brevet skriver direktør Adele Matheson Mestad og spesialrådgiver Anine Kierulf:

«Slik NIM ser det, bør Stortinget gi en nærmere begrunnelse for hvorfor man nå uten nærmere utredning og begrunnelse vedtar en så vidtrekkende grunnlovsendring som det en endring i tråd med Innst. 258 S (2019-2020) innebærer. Vi stiller oss spørrende til om det er et så presserende behov for å vedta dette nå uten noen nærmere begrunnelse. Den opprinnelig anførte begrunnelsen for grunnlovsforslagte, handlet om å sikre at domstolene ikke skal drive abstrakt kontroll. Dette er en problemstilling som kanskje er teoretisk interessant. I praksis volder den likevel ingen problemer, særlig ikke etter at Stortinget i 2015 presiserte at Grl. § 89 ikke skulle endre gjeldende prøvingsrett. Det man har endt opp med, er isteden et forslag som radikalt utvider det rettslige og politiske innholdet i Grl. § 89 – uten noen nærmere vurdering og begrunnelse.»

Hele brevet kan du lese her.

– Merkverdig

NIM får full støtte fra professor Eirik Holmøyvik ved UiB.

– Det er snakk om juridisk pirk uten rot i den virkelige verden. Og attpåtil bringer de inn et nytt element i § 89, legalitetskontrollen med forvaltningen, som ikke var formålet, og der konsekvensene ikke er skikkelig utredet. Flertallets formaninger om at man ikke vil gjøre realitetsendringer er merkverdige, sier Holmøyvik.

I sitt brev til Stortinget, reagerer NIM også på at det i innstillingen fra komiteen både står at forslaget ikke tar sikte på å endre bestemmelsens saklige innhold, samtidig som det eksplisitt uttales at man med den nye ordlyden ønsker å inkludere forvaltningsprøving. Dette var noe Stortinget uttrykkelig avgrenset mot, da bestemmelsen ble laget i 2015:

«De to uttalelsene fra komiteflertallet (...) kan ikke begge stemme på en gang. Enten ønsker man bare å presisere dagens Grl. 89 ved å forbedre ordlyden, eller så ønsker man å grunnlovsfeste også forvaltningsprøvingen, som saklig sett er noe vesentlig annet og mer enn det Grl. § 89 i dag regulerer, og dermed endrer meningsinnholdet i dagens bestemmelse.»

Kontroll- og konstitusjonskomitéen har innstillingen delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet består av representantene fra Ap, H, Sp og V, mens mindretallet består av FrP, SV og uavhengige Ulf Leirstein.

Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen siterte vi feil ordlydsalternativ fra stortingskomiteens innstilling. Vi gjenga alternativ A, «Domstolene kan ikke avgjøre en sak i strid med Grunnloven eller landets lover», men det korrekte skulle være alternativ H, som gjengitt over. Rett24 beklager misforståelsen.