I vår sendte Justisdepartementet på høring et forslag som vil innebære en betydelig utvidelse av adgangen til å la straffedømte sone med elektronisk fotlenke. Det innebærer i praksis at de må holde seg inne i sin egen bolig, uten etter avtale. Det er et vilkår at domfelte har bopel, er rusfri og sysselsatt på noe vis.
Ordningen ble første gang introdusert i 2008, og er siden blitt jevnlig utvidet. I dag iverksettes nærmere 60 prosent av alle ubetingede fengselsstraffer utenfor fengsel. En av konsekvensene er at soningskøene har fordampet.
Økes igjen
I forslaget departementet sendte ut før sommeren, foreslås det at maksimallengden man skal kunne sone med fotlenke økes fra seks til tolv måneder. Grensen for når man skal kunne få sone hele den ubetingede straffen med fotlenke, altså uten å være i fengsel i det hele tatt, skal flyttes fra seks til ni måneder. Denne grensen ble flyttet fra tre til seks måneder i 2020.
I tillegg skal det ikke lenger være noen begrensning på hvilke typer lovbrudd som helt eller delvis kan sones med fotlenke. I dag er for eksempel grove seksuallovbrudd unntatt. Kriminalomsorgsdirektoratet støtter forslagene, og mener det vil «medføre en modernisering av straffegjennomføringen i Norge, og bidra til en mer bærekraftig retning for kriminalomsorgen for fremtiden».
Påtalemyndigheten, derimot, er betydelig mindre entusiastisk. Oslo statsadvokater skriver at den økte bruken av fotlenke innebærer en «en uthuling av domstolens vurdering av at det er nødvendig å reagere med fengselsstraff».
– Klassejustis
«Forslaget vil innebære at kriminalomsorgen kan vedta soning med fotlenke i alvorlige saker som drap, mishandling og voldtekt. Etter vårt syn er dagens ordning med for eksempel overføring til lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig tilstrekkelig for de som er domfelt for disse lovbruddskategoriene», skriver statsadvokatene. De mener dessuten at det må være opp til domstolene å beslutte om straffen i sin helhet skal kunne gjennomføres med fotlenke.
Økokrim er også skeptisk, og peker på at systemet er klart mest fordelaktig for domfelte med god økonomi. Økokrim skriver:
«Tradisjonelle, gjerne ressurssterke, "hvitsnippkriminelle" vil med fotlenkesoning kunne gjennomføre denne hjemme under behagelige forhold. Slik avsoning av straff legger altså til rette for forskjellige soningsforhold avhengig av hvor ressurssterk den enkelte domfelte er. Selv om det sosiale fallet kan være stort etter en domfellelse, må det spissformulert spørres hvilken avskrekkende effekt det har at næringslivsleder X soner straffen for alvorlig økonomisk kriminalitet i sin store villa i et eksklusivt boområde. Utvidet bruk av fotlenkesoning i dette segmentet vil snarere kunne bygge opp under en oppfatning om "klassejustis" og at de kriminalitetsområdene Økokrim har et særskilt ansvar for å bekjempe er mindre alvorlige. »
I høringsnotatet har departementet lagt ved en undersøkelse om folks holdning til denne type soning. Her sa 53 prosent seg enig i at «[f]lere burde få anledning til å sone fengselsstraff hjemme med fotlenke». Én av fire var uenig. Kriminalomsorgen skriver at gitt «de utfordringer kriminalomsorgen har med stramme økonomiske rammer, mangel på arbeidskraft og etterlevelse av menneskerettigheter er dette nødvendige tiltak i riktig retning».
Kapasitetshensyn
«Oslo statsadvokatembeter påpeker at utvidelsen fra 120 dager til 6 måneder fengsel tilbake i 2020 i all hovedsak var begrunnet i kapasitetshensyn. Slik konsekvensene er redegjort for i høringsnotatet punkt 9, så synes kapasitet også denne gangen å være en bærende begrunnelse for en ytterligere utvidelse», kommenterer førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim.
Blant øvrige høringsinstanser er det gjennomgående støtte til forslagene, inkludert fra Politidirektoratet og Advokatforeningen.
Hele høringen finner du her.
