Den nå bøtelagte advokaten, som er partner i firmaet der hun jobber, har representert saksøker i en foreldretvist. Stevningen ble tatt ut av en annen prosessfullmektig i fjor sommer, men hun overtok oppdraget nå i vår. Et saksforberedende møte var berammet i august 2024.
9. juli meldte saksøktes prosessfullmektig at hans klient aksepterte kravet, og var klar til å inngå et utenrettslig forlik. Nå startet problemene: Verken Oslo tingrett eller saksøktes advokat klarte å få tak i motpartens prosessfullmektig. Gjentatte forsøk gjennom juli og august ga null respons, og tidspunktet for det berammede rettsmøtet den 22. august nærmet seg raskt.
Svarte heller ikke på bot-varsel
19. august satte Oslo tingrett ned foten, og skrev:
«I tiden etter dette (brevet av 9. juli, rettens anm.), gjennom seks uker, har både retten og saksøktes advokat forgjeves forsøkt å komme i kontakt med advokat A en rekke ganger,- til hennes telefonnumre og gjennom hennes kontor, i tillegg til prosesskriv til besvarelse i aktørportalen. Før helgen kom rettens saksbehandler omsider i telefonkontakt med advokat A, som lovet skriftlig avklaring samme dag, uten at noe innkom. Etter gjentatte forsøk kom rettens saksbehandler i kontakt med advokat A igjen i dag, fortsatt uten at det foreligger noen skriftlig avklaring.
Undertegnede dommer har nå besluttet at rettsmøtet avlyses, og slik at det eventuelt må foretas ny berammelse senere hvis saken likevel ikke er løst. Det påløper uansett betydelige kostnader for det offentlige, og retten vil vurdere om det er grunnlag for å ilegge advokat A rettergangsbot etter domstolloven § 200.»
Advokaten fikk frist til 26. august med å kommentere spørsmålet om rettergangsbot, men svarte aldri på dette. 6. september besluttet derfor Oslo tingrett å ilegge henne 15.000 kroner i rettergangsbot.
Anket
Denne boten har advokaten anket til Borgarting lagmannsrett, og anført at tingretten har tatt feil av både faktum og lovanvendelse. For det første fremholder hun at forsømmelsen ikke er «kvalifisert klanderverdig», slik praksis knyttet til domstolloven § 200 krever. For det andre bestrider hun at prosessoppdraget ikke ble fulgt opp.
Årsaken til at prosesskriftet ikke var besvart, var at hun først var på ferie, deretter ble akutt syk, og deretter måtte reise til utlandet for å ta seg av sin far, som hadde fått et akutt hjerteinfarkt. Nå har Borgarting lagmannsrett sett på saken, og kommet til samme konklusjon som tingretten:
«Lagmannsretten bemerker at A ikke har fremlagt dokumentasjon eller andre bevis på at hun ble akutt syk og måtte utsette hjemreisen, eller at hun måtte ta seg av sin syke far i (land). Uansett er lagmannsrettens syn at dette ikke unnskylder det som samlet sett må betegnes som en kvalifiserte forsømmelse i saken. Rettsmøtet var berammet 22. august 2024. Hun var dermed fullt klar over at det hastet med en avklaring, både overfor retten og motpartene i saken.»
Tror ikke på forklaringen
Advokaten anførte også at hun hadde fått beskjed av retten om at det uproblematisk om hun ikke kom med noen avklaring før hun var tilbake fra ferie. Dette skriver retten at den «ikke fester lit til», før den slutter seg til tingrettens vurdering av at advokatens atferd var kvalifisert klanderverdig:
«A var fullt klar over at det hastet med en avklaring i saken som følge av det forestående rettsmøtet som var berammet 22. august 2024. Til tross for gjentatte skriftlige og muntlige oppfordringer om å gi slik avklaring, ble dette aldri gitt. Etter lagmannsrettens syn hadde hun anledning til å gi slik avklaring i god tid før det berammede rettsmøtet. Aa handlemåte har medført kostnader for staten og eventuelt motparten, blant annet som følge av at rettsmøtet måtte utsettes tre dager før det var berammet.»
Lagmannsretten forkaster dermed anken, uten å gi uttrykk for noe syn på rettergangsbotens størrelse. Tingrettens konklusjon på 15.000 kroner blir altså stående.
Advokaten har ikke besvart en henvendelse fra Rett24. Motpartens prosessfullmektig opplyser at han ikke ønsker å kommentere kjennelsen.
