9. november 2016 ble daværende advokatfullmektig Usama Ahmad pågrepet, kort tid etter at han kom ut fra jobb i Oslo tingrett. Pågripelsen var en spinoff fra etterforskningen mot advokat Amir Mormotahari, som på den tiden var siktet for å ha bestukket en fengselsbetjent til å skaffe ham klienter.

På den samme fengselsbetjentens telefon fant politiet rekke SMS-utvekslinger med Ahmad, og politiet mente meldingene ga skjellig grunn til mistanke for tilsvarende korrupsjon.

VG omtalte pågripelsen her

Seks uker

Pågripelsen ble allerede samme dag slått stort opp i VG, som var den avisen som hadde avdekket Mirmotahari-saken, og derfor fulgte saken svært tett. Ahmad var, uten at han visste det, blitt fotografert på vei ut av tingretten den dagen han ble pågrepet.

Ahmad ble sittende i varetekt i seks uker, frem til lille julaften 2016. Sommeren etter, den 17. august 2017, besluttet statsadvokaten at saken mot ham skulle henlegges på bevisets stilling.

– Jeg vil nå kreve erstatning for urettmessig straffeforfølgning. Skadene denne saken har påført meg er store både personlig og yrkesmessig. Det viktigste for en advokat er sitt rykte, uttalte Ahmad til VG etter henleggelsen.

Kun standardsatsen

Nå har Oslo tingrett behandlet erstatningskravet fra Ahmad. Der ble konklusjonen at Ahmad, etter rettens syn, ikke har krav på annet enn en standardoppreisning for ukene i varetekt, totalt 21.300 kroner.

Selv hadde Ahmad på forhånd fremmet et krav om nesten tre millioner i erstatning, og én million i oppreisning. Dette ble under hovedforhandlingen nedjustert til 2,5 millioner i erstatning og inntil 100.000 i oppreisning.

– Dommen vil bli anket, opplyser Ahmads prosessfullmektig, Arve Ringsbye.

«Innbringende»

Årsaken til at tingretten mener Ahmad ikke har krav på annet enn standardsatsen, er at retten mener han selv medvirket til forfølgningen mot seg, gjennom meldingene han sendte og mottok fra fengselsbetjenten. Ahmad var da den første meldingen ble sendt svært fersk, med kun ni dager i jobben som fullmektig.

I en av meldingsutvekslingene skriver fengselsbetjenten:

«... vi kan prøve å få sirkulert korta dine.. slik at folk kjenner til deg og vet at det er en adv med det navnet i gamet her.»

Hvoretter Ahmad svarer:

«herlig. tenkte vi kunne avtale et møte, så kunne det blitt litt innbringende for deg også om du skjønner. Vi kan jo prate mer face to face.»

Tingretten skriver:

«Etter rettens syn gir disse meldingene i seg selv grunnlag for mistanke mot Ahmed idet han her antyder en fremtidig fordel mot at betjenten skal gjøre pliktstridige handlinger dvs. skaffe han klienter. Slik meldingene fremsto måtte Ahmed forstå at disse meldingene pga. sitt innhold kunne føre til etterforskning.»

Retten mener Ahmed ikke hadde noen rimelig grunn for sine handlinger, og at erstatningen, som følge av den mistankepådragende adferden, må bortfalle i sin helhet.

«Retten understreker at den her ikke har vurdert eller tatt stilling til strafferettslig skyld, men kun bygget på de meldingene som forelå og som det var grunnlag etter rettens syn for å etterforske nærmere. Dette innebar også fengsling av saksøker. Senere etterforskning, hvor alle Ahmeds klienter ble avhørt mens han satt fengslet, viste at ingen hadde blitt utsatt for noe press eller utilbørlig adferd, og at saksøker var uskyldig i korrupsjonsanklagene. Saken ble deretter henlagt på bevisets stilling og påtalemyndigheten forklarte bl.a. at man mente at vilkåret om subjektiv skyld ikke var oppfylt.»

Har fått bevilling

De samme SMS'ene leder tingretten til å konkludere med at det heller ikke er grunnlag for oppreisning, ut over minstesatsen:

«Det var (..) etter rettens syn påregnelig at når en advokat ble siktet for et slikt alvorlig forhold som gjelder hans utøvelse i yrket, så ville det bli medieoppmerksomhet omkring pågripelsen og fengslingen. Herunder er det også vanlig i slike saker at media identifiserer vedkommende. Retten forstår at dette er svært belastende, men har pga. de meldingene saksøker har sendt og mottatt over en lang periode kommet til at han selv må bære risikoen for frihetsberøvelsen, og at oppreisningen bortfaller i sin helhet. Retten er ikke enig i at det var uforholdsmessig bruk av tvangsmidler i saken som rokker ved denne vurderingen.»

Ahmad har nå i høst fått bevilling, og jobber som advokat. Etter henleggelsen i 2017, uttalte han til VG at hans erfaring som siktet i en straffesak vil gjøre ham til en bedre forsvarer.

– Jeg har vokst veldig på hva jeg har vært igjennom. En som blir pågrepet og siktet blir utsatt for et voldsomt trykk. Nå vet jeg hvordan det er, sa Ahmad til avisen.

Tingretten mener Ahmad hadde grunn til å få saken prøvet for domstolen, og det tilkjennes derfor ikke sakskostnader.