Mandag i forrige uke startet advokatene sin aksjon med å nekte oppnevning i de såkalte skyggesakene. Aksjonen innebærer for det første at de «hemmelige» samfunnsadvokatene skal takke nei til oppdrag etter e-tjenesteloven § 8-5.

For det andre rammer aksjonen alle de såkalte skyggeadvokatene etter  straffeprosessloven § 100a. Dette er forsvarere som ivaretar uvitende siktedes kontradiksjon i saker om for eksempel avlytting og overvåkning.

Annonse

Er du jurist og ønsker å være en del av et nasjonalt juridisk fagmiljø?

Saksbehandlingsfeil

Samme dag som aksjonen startet, sendte Riksadvokaten et brev til Justisdepartementet. Der konstaterte han at domstolene som utgangspunkt ikke vil ha anledning til å behandle begjæringer om skjult etterforskning, dersom det ikke er oppnevnt en forsvarer. Riksadvokaten skrev:

«Bestemmelsen slår fast at når retten behandler saker som nevnt "skal den straks oppnevne offentlig advokat for den mistenkte". Plikten til oppnevning synes etter ordlyden å gjelde ubetinget. Behandling uten offentlig advokat vil dermed utgjøre en saksbehandlingsfeil. Det vil dessuten være tale om en type feil som rører ved grunnleggende krav til kontradiksjon og som dermed antagelig som et klart utgangspunkt eventuelt vil lede til opphevelse, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første punktum, jf. § 343. På denne bakgrunn antas det at manglende tilgang på advokater som kan påta seg oppdrag i saker etter § 100 a, i utgangspunktet vil føre til at domstolene ikke kan behandle slike saker.»

Halvannen uke senere er aksjonen blitt utvidet til å inkludere flere politidistrikter, blant annet Oslo. Hvilke konsekvenser aksjonen har hatt så langt, er det imidlertid vanskelig for offentligheten å vite noe om. Kjernen i begjæringer om skjult etterforskning er jo nettopp at de skal holdes hemmelig.

Forbereder nye føringer

Nå opplyser Riksadvokatembetet at de planlegger å sende ut nye retningslinjer til den øvrige påtalemyndigheten. 

– Dette brevet ble skrevet før vi hadde rukket å drøfte spørsmålet nærmere med de berørte deler av etaten. Siden har det vært dialog og diskusjoner mellom de berørte instansene, og det gjør at vi nå har et litt mer nyansert bilde av situasjonen. Inntrykket er at det hersker mye usikkerhet, særlig knyttet til dispensasjonsordningen. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad man kan dele informasjon om begjæringer med advokatene i dispensasjonsutvalget, sier statsadvokat Esben Kyhring ved Riksadvokatembetet.

Han forteller at én bekymring er at man skal få ulike løsninger rundt omkring i landet, avhengig av hvordan den enkelte dommer vurderer dette spørsmålet.

– Riksadvokatembetet tar sikte på snarlig å sende ut enkelte føringer til påtalemyndigheten om hvordan statsadvokatene og politiet skal forholde seg til aksjonen.

– Når blir dette sendt ut?

– Så fort som mulig.

– Aksjonen har nå pågått i halvannen uke – i hvilken grad er straffesaker blitt berørt?

– Straffesaker er blitt berørt allerede, ettersom politidistriktene har vært i tvil om hvorvidt det har noen hensikt å fremme begjæringer. Vi har nå sagt at politiet foreløpig bør sende inn begjæringer på vanlig måte, ikke minst for å få et bilde av konsekvensene, og dessuten gi dispensasjonsutvalget et bedre grunnlag for prioriteringene. Men konsekvensene er foreløpig litt uoversiktlige. De vil blant annet avhenge av hvor Advokatforeningen legger terskelen for dispensasjon. Men det er klart det får konsekvenser. Dette er jo gjennomgående alvorlige straffesaker, og aksjonen kan medføre at saker ikke blir oppklart, sier Kyhring.

Straffeprosessloven åpner for at påtalemyndigheten beslutter kommunikasjonskontroll på egen hånd i hastesaker, for så å forelegge dette for tingretten i etterkant. Riksadvokaten skrev sist uke til departementet at fravær at domstolskontroll vil «legge klare begrensinger på bruken av hastekompetansen».

Annonse

Er du jurist og ønsker å være en del av et nasjonalt juridisk fagmiljø?

– Stor streikevilje

Leder av Advokatforeningen Jon Wessel-Aas forteller at det fortsatt er sterk oppslutning om aksjonen blant medlemmene.

– Aksjonene er godt organisert, og det er advokater som selv spør om de kan få være med i sine kretser. Aksjonsviljen  manifesterer seg i gode tilbakemeldinger fra advokater, som ønsker å utvide aksjonen til kanskje å bli landsomfattende.

– Er det et problem for Advokatforeningen at den rammer et område som i utgangspunktet ikke er så synlig for offentligheten?

– Jeg antar konsekvensene blir synlige etter hvert, i hvert fall for de myndighetene som ønsker tillatelse til å bruke disse tvangsmidlene. Men jeg vil heller si at noe av problemet med hele rettshjelpsordningen er nettopp at det er ikke så veldig synlig for folk hva som foregår i rettsvesenet. Så tror ikke det hadde vært mer synlighet med en annen aksjonsform.

– Hvilke andre områder er det aktuelt å ramme ved en eventuell senere utvidelse av aksjonen?

– Vi har andre aksjonsformer i ermet, men det vil vi ikke gå ut med på forhånd. Det er ikke ønskelig at andre aktører skal kunne forberede seg lenger enn nødvendig, sier Wessel-Aas.