Tirsdag nektet Høyesteretts ankeutvalg anken fra Arntzen de Besche fremmet. Dermed er dommen lagmannsretten avsa i mai rettskraftig. Der kom retten til at advokatfirmaet og dets forsikringsselskap må dekke de drøye fem millionene en entreprenør tapte på at et regresskrav ble foreldet.

Opprinnelsen til tvisten ligger så langt tilbake som 2010, da Trønderhallen i Levanger ble oppført. Hovedentreprenøren var Grande, mens underentreprenøren Unisport var ansvarlig for å legge gulvet.

Gulvet var varmet med vannbåren varme. Problemet var at skruene som skulle feste håndballmålene i gulvet ble skrudd rett inn i vannledningene. Dette gikk fint en stund, men i 2014 var skruene rustet opp, slik at vannet begynte å renne.

Det ble dyrt. Utbedringene kom på rundt 5,5 millioner kroner.

Skulle avbrutt fristen

Saken som nå er avgjort, gjelder profesjonsansvaret til Arntzen de Besche-advokaten som representerte hovedentreprenøren Grande. Da byggherren, Levanger kommune, gikk til sak mot Grande, sendte advokaten ikke noe prosessvarsel om potensiell regress til Unisport, som hadde skrudd inn skruene.

Da ansvaret til slutt ble klarlagt, var ettårsfristen for regress utløpt. Hovedentreprenøren, ved forsikringsselskapet AIG, ble dermed sittende med hele regningen. Det er denne regningen de nå vil ha over på advokatens forsikringsselskap Zürich International. Og det får de.

I dommen, som nå blir rettskraftig, skriver lagmannsretten:

«Lagmannsretten legger til grunn at det hele tiden var klart for advokat A at Unisport ville være ansvarlig overfor Grande hvis kommunens krav mot Grande førte frem. (...) Det er vanskelig å skjønne hvorfor han ikke utviste noen aktivitet for å avbryte foreldelsesfristen overfor Unisport senest da kommunen tok ut stevning både mot Grande og Unisport i desember 2015. Foreldelsesfristen kunne enkelt vært utsatt ved slik erklæring som senere ble innhentet, eller avbrutt ved prosessvarsel etter foreldelsesloven § 19, eventuelt ved forliksklage. (...) Unnlatelse av å treffe de nødvendige tiltakene for å sikre mot foreldelse av et mulig regresskrav var etter omstendighetene klart uaktsomt. I det minste skulle advokat A ha gjort Grande oppmerksom på foreldelsesproblematikken.»

Erkjente

Lagmannsretten kommer oppsummeringsvis til at det ikke er tvilsomt at advokaten opptrådt uaktsomt, noe han forørig selv erkjente, tidlig i prosessen. Siden den gang har han imidlertid forlatt Arntzen de Besche og blitt partner i et annet firma, og Arntzen de Besche har bestridt kravet.

Nå ender firmaet med egenandelen på 500.000 kroner. Resten av regningen for håndballgulvet i Levanger faller på Zürich.

Dommen fra lagmannsretten finner du her, og gårsdagens beslutning fra Høyesterett finner du her.