Konge og regjering er denne uken på offisielt statsbesøk i Kina, det første siden normaliseringen etter fredspris-konflikten. Med på laget er en rekke aktører som skal fremme og tilrettelegge for juridisk samkvem mellom norske og kinesiske interesser.

Blant dem er Wikborg Reins styreleder, Geir Sviggum. Han har selv jobbet seks år ved firmaets Shanghai-kontor, før han flyttet hjem til Norge i 2013.

Annonse

Vårt skatteteam er i vekst og vi trenger flere på laget

Til stede siden 2002

– Det er morsomt og svært inspirerende å komme hit nå sammen med denne delegasjonen. Det er den største norske næringslivsdelegasjonen som har reist fra Norge noensinne, til noe land. Vi er invitert til å holde en rekke foredrag, og vi avholder formelle og uformelle møter med norske og kinesiske samarbeidsparter vi har opparbeidet gjennom snart to tiår, forteller Sviggum på telefon fra Beijing, som reiser sammen med tre advokater fra Wikborgs Shanghai-kontor.

Wikborg Rein har gjennom mange år vært tungt representert i Kina, med lokalt kontor siden 2002. Firmaet har spilt en sentral rolle som juridisk rådgiver for norske myndigheter og næringsliv mot Kina, og har hatt styrelederverv i Norwegian Business Association.

Tirsdag morgen deltok Sviggum blant annet på et møte mellom norske og kinesiske toppledere, der blant andre Equinor, Telenor, Elkem og Kongsberg-Gruppen var representert ved sine konsernsjefer. Møtet ble ledet av NHO-presidenten, og Torbjørn Røe Isaksen holdt en innledning.

– Norsk næringsliv har utviklet seg og blitt langt mer diversifisert. For ti år siden var den norske berøringen med Kina mye mer endimensjonal enn i dag. Den gang var en stor prosent av norske interesser fokusert rundt den kinesiske verftsnæringen. Det var bygging av rigger og skip, og det var utstyrsleveranser til disse prosjektene. I dag er bredden mye større, sier Sviggum.

Lokomotiv

Natt til onsdag, norsk tid, deltok Sviggum på en signeringsseremoni om det strategiske samarbeidet mellom BI og det kinesiske toppuniversitetet Tsinghua, som er Kinas svar på MIT.

– Hva tror du er fremtiden i det norsk-kinesiske handelssamkvemmet?

– Signeringsseremonien i morges er et godt symbol for fremtiden. Kina blir et lokomotiv i den globale teknologiske utviklingen de kommende årene. Dette er myndighetsdrevet, og den kinesiske staten bruker Tsinghua som episenter for denne dynamiske utviklingen i symbiose mellom forskning og næringsliv. Her ligger det enorme muligheter for norske bedrifter fremover, da særlig innen teknologi og alternativ energi.

kina
Kinas største engelskspråklige avis i går.

– Hva kan dere som advokater bidra med her?

– Wikborg Reins tilstedeværelse i Kina har i alle år utviklet seg i takt med det norsk-kinesiske handelssamkvemmet. Vår kompetanse skal speile det behovet som til enhver tid foreligger. Vi bidrar primært med det advokater normalt arbeider med innenfor selskapsstrukturering, kontraktsarbeid, immaterialrettsbeskyttelse, regulatoriske forhold og tvisteløsning. Men på toppen av dette legger vi betydelig kulturforståelse og erfaring med hvordan kinesere tenker og agerer. Vårt fokus er på de store transaksjonene og tvistene, og der er vi stort sett involvert på en eller annen måte.

– Høydepunkt?

– Det har vært en uforglemmelig uke, og den er ikke over enda. Men velkomstmiddagen Kong Harald holdt mandag kveld står nok igjen som et foreløpig høydepunkt.

Annonse

Jurist med interesse for EØS-rett – rådgiver/seniorrådgiver

Menneskerett

Selv om den mer enn 300 personer store Kina-delegasjonen er dominert av næringsliv, er også akademia fyldig representert. Én av de som er med, er professor ved Institutt for offentlig rett i Oslo, Ingunn Ikdahl. Hun forteller at Senter for menneskerettigheters kinasatsing har eksistert i over 20 år, og at dette har bidratt til at det nå finnes studier i internasjonale menneskerettigheter på et stort antall kinesiske universiteter. Det arbeides også med lærebøker om menneskerettigheter på kinesisk.

ingunn ikdahl
Professor Ingunn
Ikdahl. (Foto: UiO)

– Senter for menneskerettigheter har vært spydspissen i fakultetets satsning på Kina, og det er beundringsverdig at det har kunnet fungere også i den perioden der forholdet mellom Kina og Norge var i fryseboksen. Samarbeidet har gått på felt som for eksempel rettshjelp, avhørsteknikker, likestilling og vold mot kvinner. Fokuset på menneskerettigheter som juss, ikke bare politikk, har gitt muligheter til å videreføre akademisk arbeid og bidra til at yngre kinesiske jurister blir kjent med internasjonalt regelverk, sier Ikdahl.

Hun påpeker samtidig at det er viktig med et realistisk bilde av de rammene et akademisk samarbeid med kinesiske institusjoner foregår innenfor.

– Akademisk frihet og organisasjonsfrihet må være faste holdepunkter, og valg av partnere og prosjekter må gjøres med omhu, sier Ikdahl.