Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling ble i sin tid innført for å stimulere til næringslivets egen FoU-innsats. Siden den gang har det vært flere straffesaker mot næringsdrivende som søker fradrag for fiktive forskningsprosjekter, og tidligere i år sendte Finansdepartementet på høring en rekke forslag for å stramme inn systemet.
Blant forslagene er blant annet å
- bare gi fradrag for kostnader som er pådratt etter at prosjektet er godkjent av Forskningsrådet
- begrense kostnadsrammen på 25 millioner kroner til å gjelde for for hele konsernet, ikke som i dag for hvert enkelt konsernselskap
- bare gi fradrag for prosjekter i EØS-området
- kreve opplysninger om personellbehovet allerede i søknaden
- kreve styregodkjent finansieringsplan i søknaden
- utvide dokumentasjonsplikten for SkatteFUNN-kostnader til nærstående
Støtte fra Økokrim
Høringsfristen på endringene gikk ut mandag denne uken, og av høringsuttalelsene fremkommer at LO er blant de som støtter forslagene. Det gjør også Økokrim. Ett av forslagene, om å begrense ordningen til kostnader pådratt i EØS-området, er direkte utslag av en straffesak Økokrim kjørte basert på Skattefunn-bedragerier begått i Emiratene.
«Dubai-saken som omtales i høringsnotatet ble ført for retten av Økokrim. Erfaringene fra saken viser at allokering av kostnader til Emiratene ikke bare vanskeliggjorde Skatteetatens arbeid, men i svært stor grad vanskeliggjorde muligheten for å etterforske kostnader pådratt der», skriver Økokrim.
– For omfattende innstramming
Advokatforeningen, derimot, er ikke begeistret. Forslaget om kun å gi fradrag for kostnader som er pådratt etter at prosjektet er godkjent av Forskningsrådet, kan etter foreningens syn få «betydelige negative praktiske konsekvenser»:
«Virksomheter som igangsetter FoU-prosjekter før godkjenning foreligger, risikerer at kostnader i oppstartsfasen faller utenfor fradragsretten. For selskaper med lang planleggingshorisont kan dette i noen grad håndteres, men for oppstartsbedrifter og mindre virksomheter kan forslaget skape vesentlige utfordringer», skriver Advokatforeningen.
Heller ikke forslaget om å begrense ordningen til 25 millioner per konsern faller i god jord. Foreningen skriver:
«En slik regel kan få for vidtrekkende virkninger og ramme konsern som har reell FoU-aktivitet i flere datterselskaper. At flere selskaper i samme konsern benytter SkatteFUNN, er ikke nødvendigvis uttrykk for misbruk, men kan like gjerne være en naturlig konsekvens av at konsernet består av selskaper med egne produkter, markeder og utviklingsprosjekter».
Advokatforeningen skriver at den støtter formålet med forslagene, men mener utformingen lam kan virke bredere enn tilsiktet:
«De kan ramme ikke bare useriøse aktører, men også bedrifter som driver reell forskning og utvikling. Etter Advokatforeningens syn kan forslagene samlet innebære en for omfattende innstramming. Risikoen er at støtten til legitime FoU-prosjekter reduseres, uten at tiltakene blir tilstrekkelig treffsikre mot de mest alvorlige formene for misbruk. Det kan derfor stilles spørsmål ved om forslagene i tilstrekkelig grad retter seg mot de identifiserte problemene. Kontrolltiltak bør derfor i størst mulig grad rettes mot identifiserte risikoområder, fremfor å påføre næringslivet som helhet økte byrder», heter det i Advokatforeningens oppsummering.
NHO negativ
NHO deler mange av Advokatforeningens innvendinger, og fremhever at «selv om det er viktig å hindre misbruk og svindel, er det også viktig at den samlede mengden krav ikke blir så stor at Skattefunn-ordningen blir vesentlig mindre attraktiv for det seriøse næringslivet som har nytte av den».
NHO peker også på at fradragsrammen på 25 millioner kroner er uendret siden 2017, noe som inflasjonsjustert innebærer en «betydelig svekkelse av ordningen».
Hele høringsrunden finner du her.
