Torsdag kveld holdt Advokatforeningens leder den tradisjonelle årstalen på Grand Hotel i Oslo. Foreningens leder Jon Wessel-Aas brukte den til å peke på en rekke samfunnsendringer som preger rettsstaten. Særlig trakk han frem større bruk av spesialister i utredningsarbeidet, og absorbering av europarett basert på andre lovgivningstradisjoner.
– At lovene våre skrives av eksperter på de respektive feltene, resulterer gjerne i gjennomtenkte og begrunnede lover. Ikke noe er bedre enn det, sa Wessel-Aas, men fortsatte:
– Jeg har beskrevet en utvikling der borgerne kan oppleve å ha mindre innflytelse over lovutredninger og lovverk. En utvikling med mindre konsensustenkning, flere automatiserte beslutningsprosesser, mindre grad av rettspragmatisme i form av rimelighet og skjønn, ja, kanskje også mer formalisme. Ikke noe av dette trenger å være galt i seg selv, men det gjør noe med legitimitets- og tillitsmekanismene – som vi kanskje bør svare på. En konsekvens jeg mener det er nødvendig å diskutere, er om endringene skaper et behov for mer domstolskontroll.
Færre enn i andre land
Wessel-Aas fremhevet at antall forvaltningssaker som behandles i norske domstoler er langt lavere enn i sammenlignbare land.
– Jeg mener dette er problematisk. En god sosial kontrakt mellom sivilsamfunn og en målstyrt og sanksjonsbemidlet forvaltning, krever gode kontrollmekanismer. Hvordan vet man om forvaltningen er vår gamle tillit verdig, hvis vi sjelden får det kontrollert, sjekket og bekreftet? sa Wessel-Aas.
I fjorårets årstale var det hovedpoeng for Advokatforeningen hvordan bruken av administrative sanksjoner har økt kraftig de siste tiårene. I år 2000 var det etter Advokatforeningens telling færre enn 10 lover som hjemlet overtredelsesgebyr, mens det nå er blitt rundt 90.
– En god rettsstat er en fantastisk effektiv tillitsmaskin. Det eneste den behøver for å produsere denne viktige og lønnsomme kvaliteten, er å være tilgjengelig, troverdig og forståelig for borgerne, sa Wessel-Aas.
.jpg.jpeg?quality=85)
