I et forsøk på å bremse antall korona-konkurser, ble det i 2021 vedtatt en midlertidig lov om såkalte rekonstruksjoner. Instituttet rekonstruksjon erstattet ordningen med gjeldsforhandling, fordi dette systemet knapt ble brukt.

– Målet med endringene er å etablere et mer effektivt verktøy for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og identifisere hvilke bedrifter som kan være levedyktige, uttalte daværende justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Loven skulle opprinnelig kun gjelde ut året, men er nå foreslått forlenget til sommeren 2025. Parallelt har Justis- og beredskapsdepartementet sendt ut et forslag om permanente regler, og onsdag kom Advokatforeningens høringsuttalelse.

Annonse

Spesialrådgiver Arbeidslivsavdelingen

Bør se til EU

Der peker foreningen på at lovforslaget har så store konsekvenser at man bør bruke tid til å analysere hvordan tilsvarende regler fungerer i andre EU-land. Advokatforeningen skriver:

«Selv om store deler av høringsnotatet viderefører reglene i rekonstruksjonsloven, forslås det å introdusere en rekke nye konsepter i norsk insolvens- og restruktureringsrett, hvorav enkelte er omfattende og kan få vidtrekkende følger for partene i en rekonstruksjonsprosess. Blant annet kan nevnes introduksjonen av klassedeling, gjennomtvingelse og en to-sporet prosess dels med og dels uten rekonstruktør. Disse reglene er svært komplekse og kan få vidtrekkende konsekvenser i praksis.»

I EU er rekonstruksjoner regulert i et relativt ferskt EU-direktiv, og foreningen mener vi i Norge har «en gyllen mulighet til å lære av hva som viser seg å fungere godt og mindre godt i andre jurisdiksjoner».

Dyrt

Etter tre år med den midlertidige loven i Norge, er en av konklusjonene at de gjeldende rekonstruksjonsreglene ikke er for alle. Det sier advokat Frank C. Aase fra Brækhus, som leder Advokatforeningens lovutvalg på området.

– Det har til nå vært nærmere 60 åpnede rekonstruksjoner siden mai 2020. Ut fra tallene i Brønnøysund er 22 av dem vellykkede, selv om det kan være noen flere som ikke er registrert stadfestet ennå. Så om spørsmålet er om reglene har hatt noen vesentlig betydning på nedgangen i antall konkurser, så er nok svaret nei, sier Aase.

Han mener pandemien og støtteordningene er hovedårsaken til nedgangen i konkurser de siste tre årene.

– Tallene viser at loven virker etter sin hensikt, ettersom antallet vellykkede rekonstruksjoner har økt sammenlignet med antall gjeldsforhandlinger, noe som har ført til at  mer enn 20 selskaper har fått til en vellykket rekonstruksjon og unngått konkurs, sier Aase.

Annonse

Spennende stilling for advokat / advokatfullmektig

Mangler forarbeider

– Viser disse tallene at rekonstruksjoner er noe som er forbeholdt de litt større selskapene?

– Det kan være noe i det. Det er jo en kostbar prosess, så dette er ikke for alle. Rekonstruksjoner er dessuten forbeholdt bedrifter som faktisk er levedyktige etter en akkord, og som har likviditet til å kjøre en slik prosess. I svært mange tilfeller er virksomhetene uansett ikke levedyktige, ved at de for eksempel ikke har tilstrekkelig kundegrunnlag. Da er konkurs ofte eneste utvei. For de selskapene som kan reddes, er rekonstruksjoner et positivt virkemiddel for å forhindre store tap, blant annet fordi også uprioriterte kreditorer kan oppnå noe dekning.

– Hva er viktigst å justere i permanente loven?

– For det første er det et poeng at den midlertidige loven har ganske begrensede forarbeider. I et vidstrakt land med mange aktører er det viktig å ha grundige forarbeider, for å sikre ensartet praksis og forutberegnelighet i prosessene. For det andre er det en endel ting som nok kan videreutvikles videre, og flere nyheter som kan bidra til vellykkede rekonstruksjoner.

– Hvilke?

– Som blant annet muligheten til å tvinge gjennom løsninger selv om noen stakeholders kanskje ikke er med på forslaget, gjennom regler om klassing og gjennomtvingelse, sier Aase.

Vil stryke frivilligheten

Dagens lov har ett sett regler for frivillige rekonstruksjoner, og et annet sett for tvangsakkord. Advokatforeningen ønsker å fjerne hele bestemmelsen om frivillig akkord, fordi slike avtaler like gjerne kan inngås utenrettslig. Foreningen skriver:

«Det er typisk når man ikke har lyktes i oppnå slik enighet, at rekonstruksjon kan fremstå som et egnet alternativ. Da sier det seg selv at det bare er den tvungne ordningen – rekonstruksjon med tvangsakkord – som kan løse problemet. Det kan tenkes tilfeller der man har behov for virkemidlene i rekonstruksjonsprosessen, og tid og arbeidsro uten pågang fra kreditorene for å få til en løsning som alle er enige i. Advokatforeningen kan imidlertid ikke se at det skulle være noe i veien for at man likevel er i en forhandling om tvangsakkord som ender med en plan som ingen av kreditorene stemmer mot.
Tas reglene om frivillig rekonstruksjon ut av loven, vil lovens tilgjengelighet og brukervennlighet øke.»

– Noe vi mener har hatt vesentlig betydning for muligheten til å oppnå vellykkede rekonstruksjoner, er at såkalte klasse 2-krav, altså skatter og avgifter, er unntatt fra fortrinnsretten. Dette fører til at også Skatteetaten er med i forhandlingene og akkorden, mens de i konkurssituasjoner kun forholder seg til dekningslovens prioritetsregler. I dag er imidlertid denne regelen kun hjemlet i en forskrift. Vi foreslår at dette gjøres til en permanent lovregel, sier Aase.

Hele høringen finner du her.