Da Forsvarergruppen av 1977 i 2012 ble innlemmet i Advokatforeningen, ble Forsvarergruppen gitt adgang til å avgi særuttalelse hvis det skulle oppstå uenighet knyttet til innholdet i høringsuttalelser fra Advokatforeningen. Denne muligheten er aldri før blitt benyttet, skriver Forsvarergruppen. Men nå er den det.
Grunnen er at Advokatforeningen, i sin høringsuttalelse, valgte ikke å ta stilling til de to omstridte alternativene til ny voldtektsbestemmelse. Forsvarerne derimot, har sterke synspunkter.
To alternativer
Den sentrale konfliktlinjen gjelder om voldtektsparagrafen skal utformes som en nei-betyr-nei-betemmelse, eller en bare-ja-betyr-ja-bestemmelse. Underforstått, skal frivilligheten defineres av om den ene parten på forståelig vis har motsatt seg den seksuelle omgangen, eller skal den avhenge av om vedkommende ikke aktivt har samtykket. Seksuallovbruddutvalget anbefalte førstnevnte.
Mens Advokatforeningen altså valgte å nøye seg med å «påpeke ulike argumenter som taler henholdsvis for og mot hver av Straffelovrådets skisserte alternativer», advarer Forsvarergruppen sterkt mot bare-ja-betyr-ja-modellen. Der defineres voldtekt som «seksuell omgang med noen som ikke i ord eller handling gir uttrykk for å ville det».
– Stor usikkerhet
Forsvarergruppen skriver:
«En voldtektsbestemmelse som bygger på en slik modell krever at den enkelte må være svært oppmerksom på den andres kroppsspråk, og vil medføre stor usikkerhet.
Det er grunn til å tro at en slik uklar bestemmelse vil ramme unge mennesker særlig hardt. Det skyldes blant annet at de har lite erfaring, og at det ofte er spesielt vanskelig å både vise og tolke kroppsspråk i ung alder. Forsvarergruppen mener videre at en voldtektsbestemmelse som bygger på en «bare ja er ja»- modell medfører usikkerhet til situasjoner hvor det kan være uklart hvilken seksuell handling partene samtykker til, og situasjoner hvor den ene parten først dagen etter innser og gir uttrykk for at hen egentlig ikke ville ha seksuell omgang. En voldtektsbestemmelse uten et kvalifiserende element innebærer en risiko for at noen kan begå en handling som rent objektivt oppfyller gjerningsbeskrivelsen for voldtekt, men hvor gjerningspersonen ikke har noen foranledning til å forstå at hen gjør noe straffbart.»
– Slik kan det ikke være
Forsvarerne viser til en tenkt situasjon der fornærmede først neste dag blir bevisst at vedkommende ikke ønsket seksuell omgang, men samtidig erkjenner at hun eller han ikke på noe vis ga uttrykk for dette kvelden før.
«Den andre parten vil da ikke ha hatt noen mulighet for å forstå at fornærmede inni seg ikke ønsket å ha seksuell omgang. I en slik situasjon vil det bli et spørsmål om skyld, men objektivt sett vil det dreie seg om en voldtekt. Slik kan det ikke være», skriver Forsvarergruppen.
Oslo statsadvokatembeter har i sin høringsuttalelse støttet nei-betyr-nei-modellen, mens for eksempel Likestillingsombudet mener det er uheldig at det fortsatt skal stilles krav om aktiv motstand for at det strafferettslige vernet skal inntre.
Hele høringen finner du her.
