Tvisten Borgarting lagmannsrett har avgjort har utspring i et aksjesalg som ble gjennomført høsten 2014. Eieren av foretaket var blitt syk, og fikk bistand fra et regnskapsfirma til å verdsette firmaet før han skulle selge seg ut.
Ved en ren feiltakelse ble omløpsmidlene på 1,6 millioner kroner ført inn to ganger i verdigrunnlaget. Da kjøperen mer enn et år senere reklamerte på dette, anbefalte selgerens advokat at selgeren skulle akseptere reklamasjonen, og tilbakebetale 1,6 millioner kroner.
Senere byttet selgeren advokat, og kom på andre tanker. Men da var det for sent. Valdres tingrett kom i 2019 til at selgeren allerede hadde akseptert kjøperens reklamasjon, og dømte ham til å tilbakebetale nesten to millioner kroner, inkludert forsinkelsesrenter. Disse pengene har selgeren nå saksøkt sin opprinnelige advokat, og regnskapsfirmaet, for å få tilbake.
Oslo tingrett kom sommeren 2020 til at advokatens råd hadde vært uaktsomt, og dømte AIG Europe Limited NUF og Tryg Forsikring til å betale 2,2 millioner kroner, inkludert sakskostnader.
Ikke uaktsom
Nå, halvannet år senere, er Borgarting lagmannsrett kommet til motsatt resultat. Lagmannsretten mener det ikke var noe galt med advokatens vurdering av at selgeren var forpliktet til å betale tilbake de 1,6 millionene han hadde fått som følge av regnskapsfirmaets tabbe. Lagmannsretten mener dessuten at regnskapsfirmaets tabbe uansett ikke har medførte noe økonomisk tap:
«Lagmannsretten slutter seg til at det fra et strategisk ståsted kunne ha vært mulig å bruke tilbakebetaling som et forhandlingskort for å løse hele saken i minnelighet. Sett i ettertid kunne begge partene i kjøpsavtalen ha vært tjent med en slik løsning, ettersom ingen av dem fikk fullt medhold i den senere rettstvisten for domstolene.
Lagmannsretten finner likevel ikke at As anbefaling til B om å godta tilbakebetaling, var ansvarsbetingende uaktsom. Lagmannsretten tar som utgangspunkt at prinsippet om god advokatskikk, jf. domstolloven § 224, gir advokaten et spillerom for skjønn og ikke innebærer en erstatningssanksjonert plikt til å anbefale enhver rettslig innfallsvinkel som kan være prosedabel i en sivil sak, selv om klienten ved dette vil kunne oppnå en fordel.»
Ikke noe tap
Regnskapsfirmaets forsikringsselskap, Tryg forsikring, argumenterte i retten med at tilbakebetalingen ikke innebar noe tap, ettersom selgeren aldri hadde rett på disse pengene. Dette er lagmannsretten enig i, og skriver:
«Den ansvarsbetingende summeringsfeilen førte ikke i seg selv til et tap for ham, men til en uberettiget gevinst ved at kjøperen betalte for omløpsmidler som ikke fantes. Prisavslaget på 1,6 millioner kroner innebar kun at salgsprisen ble nedjustert til den reelle substansverdien av selskapet, i samsvar med partenes forutsetninger ved avtaleinngåelsen. Hvis B gis erstatning for prisavslaget, vil realiteten være at han beholder den uberettigede gevinsten og kommer i en bedre situasjon enn om summeringsfeilen ikke hadde funnet sted.»
Endelig krevde den uheldige selgeren, som måtte selge firmaet grunnet en kreftdiagnose, at han skal ha erstatning for totalt 1,4 millioner kroner i sakskostnader over alle disse årene. Heller ikke her får han medhold, med unntak for lånekostnader han pådro seg i forbindelse med at han tilbakebetalte pengene i 2016. Retten mener dette er kostnader regnskapsfirmaets tabbe ville generert uansett, og han tilkjennes derfor drøyt 300.000 kroner fra Tryg forsikring.
Samtidig dømmes han til å betale over en halv million til AIG, som hadde advokatforsikringen.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)