Akvakulturloven forbyr ferdsel nærmere enn 20 meter fra produksjonsanlegg for oppdrettsfisk. At den svenske frilansjournalisten Per Frödin brøt denne regelen da han i fjor sommer svømte bort til et oppdrettsanlegg tilhørende Grieg Seafoods, er ubestridt.

Under henvisning til nødrett, nektet imidlertid Frödin å godta forelegget han ble ilagt etter at saken ble anmeldt av Grieg.

Under hovedforhandlingen i Alta tingrett sist uke, forklarte Frödin at det etter hans syn haster med å få gjort noe med oppdrettsnæringen, ellers vil villaksen bli utryddet. Filmingen ved anlegget var ledd i produksjonen av en dokumentarfilm om dette.

Annonse

Vi søker ein jurist med interesse for forvaltingsrett og personvern

To HR-dommer

Mannens forsvarer, Svein Holden, sier det rettslig interessante poenget i saken er hvordan saken skiller seg fra de store miljø-nødrettsakene som tidligere har vært i Høyesterett.

tb1e7204
Svein Holden. (Foto: Scanpix)

– Du har to høyesterettsavgjørelser på dette, Alta-dommen fra 1981 og Ren Oslofjord fra 2011. Der oppstilles det strenge krav for nødrett, men til forskjell fra disse sakene ble virksomheten i dette tilfelle ikke hindret eller stanset. I dette tilfellet visste ikke Grieg at han hadde vært der engang, før ha selv la ut bildene. Hans formål var utelukkende å skaffe til veie info til allmennheten, og det gjør at saksforholdene stiller seg noe annerledes enn hva domstolene har tatt stilling til tidligere, forteller Holden.

Alta tingrett lot seg imidlertid ikke overbevise, og skriver:

«Tiltalte var ved anlegget for å få «usensurerte» bilder av fisken. Å løfte dette opp som en slags redningshandling for villaksen finner retten at ligger langt utenfor nødrettsbestemmelsen. Tiltalte mener han hadde til hensikt å redde villaksen, men tiltaltes handlinger knytter seg åpenbart til å skape en debatt om rammevilkårene for oppdrettsnæringen i et miljøpolitisk perspektiv. Tiltales hensikt knytter seg dermed ikke direkte til å redde villaksen verken i øyeblikket eller i nær fremtid. Det er ikke tvilsomt for retten at det er den miljøpolitiske debatten som er tiltaltes primære hensikt ved handlingen – et slags PR-stunt. Slike miljøpolitiske debatter kan forsåvidt sies å være viktige for samfunnet, men under disse omstendighetene kan ikke retten se at denne debatten hører hjemme i domstolene.»

Forsvarer Holden opplyser at det foreløpig ikke er besluttet om saken skal ankes.

Dommen foreløpig ikke publisert.