For noen dager siden publiserte den pensjonerte professoren Jo Hov en omfattende artikkel på sitt eget nettsted. I artikkelen går han til et uvanlig voldsomt angrep på flere fremtredende størrelser innen sivilprosessen.

Bakgrunnen er at Programrådet for rettsvitenskap, PMR, i vår besluttet at Hovs bok «Rettergang i sivile saker» ikke lenger skal være på pensumlisten for studentene i Oslo. I stedet skal studentene bruke Anne Robberstads nye bok «Sivilprosess».

Harde karakteristikker

Hovs primære innvending er at han opprinnelig var blitt gitt et tilsagn om at boken ville komme på pensumlisten. At dette likevel ikke skjedde, mener han skyldes at Anne Robberstad la press på ansvarlig faglærer, for å fremme sin egen utgivelse.

jo hov
Jo Hov. (Foto: Privat)

Hov bruker samtidig anledningen til å utpensle ikke fordelaktige personlige karakteristikker av spesielt Robberstad, men også av fagansvarlig professor Maria Astrup Hjort – og dessuten av professor Inge Lorange Backer, som ellers ikke virker å ha noen rolle i rabalderet.

– Følte meg overkjørt

«Mitt forhold til Anne Robberstad har alltid vært ekstremt dårlig», skriver Hov, og lite tyder på at det vil ta seg nevneverdig opp med det første.

– Dette dokumentet er svært uvanlig, og har vakt oppsikt de siste dagene. Hvorfor denne fremgangsmåten?

– Bakgrunnen er at jeg følte meg temmelig overkjørt på et helt usaklig grunnlag. Jeg føler at jeg har skrevet en god bok, og dette var den eneste måten jeg kunne komme til orde på. Jeg ønsker også en prinsipiell debatt om det fenomenet at noen lærere godkjenner sine egne bøker som pensum, og samtidig prøver å stoppe konkurrenter. Å få en endring på dette er faktisk det viktigste, sier Hov til Rett24.

I dokumentet publiserer Hov all korrespondanse som har vært mellom ham om universitetet om denne saken, over lang tid. Av dokumentene fremgår det at professor Hjort i november i fjor skrev til Hov at hun ville «foreslå for PMR at en revidert versjon av boken settes inn på pensum så fort den foreligger i trykt form.»

Hov skriver deretter at han ved påsketider ble oppringt av Hjort, som fortalte at Anne Robberstad hadde funnet så «alvorlige feil og mangler» at boka likevel ikke burde godkjennes som pensum.

I Hjorts redegjørelse til PMR om dette, datert i juni i år – som også er publisert i dens helhet på Hovs nettside –skriver Hjort at hun på «det sterkeste» beklager at hun ga uttrykk for at boken ville bli hovedlitteratur, og deretter ombestemte seg. Samtidig understreker hun at valget av hovedlitteratur må gjøres på faglig grunnlag, «og ikke noe annet».

– Uheldig

Maria Astrup Hjort sier til Rett24 at beskrivelsene får stå for Hovs regning, og ut over det har hun ingen kommentar. Anne Robberstad er ved flere anledninger blitt tilbudt å kommentere Hovs dokument, men har ikke ønsket det. Studiedekan Erling Hjelmeng sier imidlertid at han opplever situasjonen som lite hyggelig.

erling hjelmeng
Studiedekan Erling Hjelmeng. (Foto: UiO)

– Det er uheldig for et juridisk fakultet at denne type diskusjoner tas eksternt, og særlig med et slikt personfokus. Det er ikke hyggelig. Når det er sagt, så er Hov pensjonist uten formell tiknytning til fakultetet, så fakultetet har ingen mulighet til å sanksjonere eller instruere i en situasjon som dette.

Hjelmeng opplyser at det lå en faglig vurdering til grunn for beslutningen om ikke å bruke Hovs bok som pensum.

– Her har det vært en prosess i Programrådet for rettsvitenskap, PMR, og hele forhistorien er dokumentert i dette innlegget fra Hov. Som det fremgår av epostene, ble det gitt et slags tilsagn om at Hovs bok skulle brukes, men jeg mener at dette ikke er noe forvaltningsrettslig bindende tilsagn, slik Hov antyder. Det er ikke faglærer som beslutter hva som skal på pensum Prosessen er at faglærer sender en innstilling, og så gjøres det en vurdering av studiedekan, som er meg, eller PMR. Som det fremgår så PMR ingen grunn til å overprøve den vurderingen som var gjort av faglærer i dette tilfellet, sier Hjelmeng.

Håper på gratisbøker

– Har det hendt at PMR ikke har fulgt innstillingen fra faglærer?

– Jeg vet i hvert fall at PMR av eget tiltak har gått inn og satt opp alternative fagbøker.

– Kan pengene fra salg av bøker spille inn på om man velger bøker fra egne ansatte eller fra andre?

– Det er klart at når man har en situasjon der man har økonomiske interesser i salget, så skjønner jeg at man kan stille det spørsmålet. Men det er som sagt ikke slik at ansvarlig faglærer selv bestemmer. Og det har vært situasjoner hvor PMR har bedt om eksterne vurderinger. På sikt håper jeg vi kan få flere digitale læremidler som er gratis for studentene, sier Hjelmeng.

Den som har lyst til å gjøre et dypere dykk i denne tvistetvisten, kan sette på popcornet og tilbringe helgen her.