Arbeidstakerorganisasjonene har i årevis kjempet for å innskrenke arbeidsgivernes bruk av innleid arbeidskraft, og før jul vant de en stor seier. Da vedtok Stortinget en lov som strammet inn adgangen til innleie fra bemanningsforetak.

Et sentralt poeng er at unntak skal kunne gjøres etter avtale med tillitsvalgte. Sist uke kunne man på hjemmesiden til NITO, som organiserer ingeniører, lese:

«Ytelse mot ytelse - sørg for å få noe tilbake

Det vil typisk være arbeidsgiver som tar initiativ til en avtale om utvidet adgang til innleie. NITO anbefaler våre tillitsvalgte til å være oppmerksomme på prinsippet om ytelse mot ytelse.

Vurder hvordan NITOs medlemmer kan vinne noe på en eventuell avtale om utvidet adgang til innleie.

Avtaler inngås typisk først når det å inngå avtale er bedre enn alternativet (å ikke inngå avtale). Forhandlinger bør gi merverdi for begge parter, og en avtale om utvidet adgang til innleie vil kunne være en utmerket mulighet til å adressere andre forhold som er viktige for våre medlemmer. Eksempler på slike forhold vil kunne være lønnet reisetid og mer restriktiv bruk av såkalte særlig uavhengige stillinger.»

Annonse

Vil du være med på å utvikle en statlig virksomhet på et område med stor samfunnsbetydning og stor offentlig oppmerksomhet?

Fjernet teksten

Dette er en forhandlingsstrategi som ikke slo an i NHO:

– NHO reagerte umiddelbart på enkelte formuleringer knyttet til regler om innleie på NITOs hjemmesider, og vi tok kontakt med NITO om dette allerede onsdag 11. januar. Vi pekte på at formålet med endringene av innleiereglene er å sikre faste stillinger. De hensyn NITO peker på – ytelse mot ytelse, reisetid og bruk av særlig uavhengig, er helt klart utenforliggende hensyn i relasjon til inngåelse av avtale om innleie, sier direktør for arbeidsliv Nina Melsom.

Hun opplyser at de har bedt om et møte med NITO om saken. Dette bekrefter direktør for forhandling og arbeidsliv i NITO, Jan Pieter Groenhof.

– Vi bekrefter at vi har mottatt en henvendelse fra NHO i sakens anledning. Vi er enig med NHO i at formålet med endringene av innleiereglene er å sikre faste stillinger, og at det bør være partenes fokus i vurderingen av innleie. Vi har justert vår tilrådning til de tillitsvalgte i denne retning, sier Groenhof.

Teksten som sist uke var å finne på NITOs hjemmeside, forsvant fredag.

nito ytelse.jpg
Denne teksten er nå borte fra NITOs hjemmeside. (Skjermdump tatt 12. januar 2023)

– En ytterligere belastning

Fredag løftet BAHR-partner og tidligere NHO-advokat Margrethe Meder saken i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

Margrethe Meder.jpg
Margrethe Meder, BAHR.

– Hva var det som fikk deg til å skrive innlegget?

– Rett og slett fordi denne hjemmesiden viste hvordan de nye reglene kan slå ut – den uheldige effekten som man lett kan være bekymret for vil komme. Ved å gi fagforeningen en rett til å si ja eller nei til innleie, gis de stor makt og et stort ansvar. Det krever at fagforeningene er bevisste og tar ansvaret alvorlig. Det er ikke nødvendigvis noen vond vilje bak dette, men teksten på denne hjemmesiden illustrerte nettopp dette poenget og det uheldige utslaget.

– Hvorfor er det uheldig, mener du?

– Hensikten med reglene er fra myndighetens side å begrense innleie. Reglene er etter min oppfatning uheldige for virksomhetene også slik de er ment, men når de brukes på den måten vi her så, så oppnås jo ikke engang intensjonen. Samtidig blir regelverket en ytterligere belastning for virksomhetene, ved at de «tvinges» til å etterkomme krav som ikke har noen sammenheng med innleiespørsmål.

Annonse

Advokat / advokatfullmektig - Kommuneadvokaten

– Arbeidsgiver har misbrukt tilliten

Primus motor bak lovendringen har utvilsomt vært fagforeningene, med LO i spissen. Leder av juridisk avdeling i LO, Atle Sønsteli Johansen, mener diskusjonen nå gjør det nødvendig å minne om bakgrunnen:

Atle Sønsteli Johansen.jpg
Atle Sønsteli Johansen, LO.

– Innstrammingen kommer som følge av at mange arbeidsgivere, spesielt i byggenæringen, over lang tid misbrukte ordningen, og har gått mye lenger i bruken av innleie enn det Stortinget, og noen andre, forutsatte. Flere steder er det rapportert om at virksomheten mer eller mindre er basert på løsarbeidere, og dette er en farlig utvikling for norsk arbeidsliv, sier Johansen.

Han mener videre at det er helt vanlig og ordinært at partene lokalt har mulighet til å inngå avtaler som fraviker loven.

– For eksempel gjelder dette også ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Ved slike lokale avtaler trenger ingen av partene noen begrunnelse for å inngå, eller nekte å inngå en avtale. Slike lokale avtaler er svært viktig for norsk arbeidsliv, og avtaleadgangen brukes med fleksibilitet fra begge parter. Adgangen til å inngå lokale avtaler kan potensielt selvsagt misbrukes eller brukes som press fra begge parter. Vi har for eksempel sett at mange arbeidsgivere har lagt et utidig press på tillitsvalgte for å akseptere større fravik enn det loven legger opp til. Særlig gjelder dette i virksomheter som i stor grad har basert seg på innleie, sier Johansen.

Samtidig understreker han at hensikten med den nye loven ikke var at den skulle brukes til å sikre ansatte bedre goder.

– Vi vil oppfordre begge parter, også tillitsvalgte, til å håndtere loven i tråd med det som er lovgivers intensjon. Arbeidsgivere har misbrukt tilliten de fikk, og det er nå opp til de lokale parter å vise at de i fellesskap kan håndtere ansvaret på en god måte – slik de gjør på en rekke andre områder, sier Johansen.