Arbeidsgruppen som nå har avgitt sitt forslag, ble nedsatt som en konsekvens av de anbefalingene Domstolkommisjonen fremla i NOU'en fra 2020. Kommisjonen pekte på det prinsipielt uheldige – sett fra et uavhengighetsperspektiv – at dommernes lønn fastsettes administrativt i Digitaliserings- og forvaltningsdepartemenet.

Problemstillingen gjelder kun tingretts- og lagdommere. Dommerne i Høyesterett har siden 60-tallet fått sin lønn fastsatt av Stortinget, mens jordskiftedommerne reguleres av statens ordinære hovedtariffavtale.

Domstolkommisjonen lanserte to alternativer. Enten at Stortinget oppretter en særskilt lønnskommisjon, som enten selv fastsetter dommernes lønn eller avgir en innstilling hvoretter Stortinget fastsetter dommernes lønn. Eller at dommernes lønn fastsettes gjennom forhandlinger, og en egen tariffavtale.

Annonse

Er du klar for nye utfordringer? Vi søker flere advokater til vårt skatteteam

Vil forhindre misbruk

Arbeidsgruppen har siden mai vært ledet av Oddbjørn Tønder, som ellers leder juridisk seksjon i Forvaltningsdepartementets arbeidsgiverpolitiske avdeling. I forslaget anbefales det enstemmig at lønn for dommere i tingrettene, lagmannsrettene og i jordskifterettene i fremtiden skal fastsettes av Stortinget, etter innstilling fra et uavhengig utvalg.

Ved å lovfeste en slik ordning mener arbeidsgruppen at hensynet til domstolenes uavhengighet og Norges menneskerettslige forpliktelser blir ivaretatt, og at man følger opp internasjonale krav og anbefalinger. Gruppen peker på at staten er part i svært mange av sakene som behandles i domstolene, og selv om det ikke er tegn på at departementet i praksis har misbrukt sin lønnsfastsettende makt, så må man forhindre både at det skjer, og at noen kan mistenke at det skjer.

Jobber minst 50 timer

Ifølge Domstoladministrasjonen er det om lag 580 dommere i tingrettene og lagmannsrettene i Norge i dag. Tingrettsdommerne hadde i 2024 1.351.700 kroner i årslønn, lagdommere 1.419.000 kroner og jordskiftedommere 989.932 kroner. Ledere har tillegg. 

Det foreligger ingen formell registreringen av dommeres arbeidstid, men den siste kartleggingen viser at omkring en tredel av dommerne jobber mer enn 50 timer i uken. Gjennomsnittlig arbeidstid var 46,2 timer per uke, og arbeid i helger og ferier beskrives som vanlig.

«Lønn for dommerne i Høyesterett fastsettes i dag av Stortinget. Begrunnelsen for dette er hensynet til høyesterettsdommernes særlige stilling og domstolens uavhengighet. Arbeidsgruppen kan ikke se at hensynet til uavhengighet stiller seg prinsipielt annerledes for dommere i tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene», skriver arbeidsgruppen.

Dommere i Høyesterett tjente i 2024 2.137.700 kroner i året. 

Annonse

Vil du bidra til å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet?

Håper på rask oppfølging

Direktør i Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke, som fra nyttår går inn i sitt siste år som DA-leder, sier at både DA og Dommerforeningen har  arbeidet aktivt for å få fulgt opp anbefalingene i Domstolkommisjonens nå fire år gamle NOU.

– Nå har anbefalingene fra utvalget kommet, og kommisjonens vurderinger har fått fullt gjennomslag. Rapporten er grundig, med gode og godt begrunnende anbefalinger. Nå ser vi frem til en rask oppfølgning av dette viktige arbeidet, sier Urke.

Domstolkommisjonen kom med flere anbefalinger for å styrke domstolenes uavhengighet, noe som i vår førte til flere grunnlovsendringer.

– Nå er en ny milepæl i ferd med å bli realisert – et nytt lønnssystem for dommere i lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene. Men det gjenstår å få utredet videre og gjennomført flere anbefalinger knyttet til Domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere. Jeg håper Justisdepartementet følger opp disse anbefalingene også, sier Urke.