Med 168 for og null mot stemte Stortinget for å få skrevet vernet av domstolene inn i Grunnloven under stortingsmøtet tirsdag. Avstemmingen skjedde muntlig ved at alle representantene i salen avga et høytidelig ja.

En av representantene hadde gyldig frafall, men alle de andre stemte for forslaget som lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Peter Frølich (H), hadde fremmet.

Annonse

Vi søker to advokatfullmektiger til vårt kontor sentralt i Oslo

Kuppmakere

Forslaget innebærer fem endringer i Grunnloven som skal sikre de norske domstolenes uavhengighet. Alle partiene i komiteen har stilt seg bak forslaget. Tirsdag fikk komiteen hele tilslutning fra hele Stortinget.

– Man har sett utenfor landets grenser hvordan opportunistiske politikere, ja, til og med kuppmakere, kan benytte svakhet, konstitusjonelle svakheter, og bruke domstolene som et virkemiddel til egen politisk vinning. Det øyeblikket det skjer, så er rettsstaten vår i alvorlig fare. Nå er det blitt vanskeligere, president, her i Norge, sa Frølich om vedtaket.

Framtida

– President, domstolenes uavhengighet er verken under press eller truet i dagens Norge, men ingen vet hva framtida bringer. Også her vil det kunne dukke opp autoritære krefter som vil ønske å kvitte seg med en brysom motmakt, som uavhengige domstoler kan være, sa saksordfører Frode Jacobsen (Ap) da saken var oppe til debatt.

– Grunnlovsvern må bygges i rolige tider, hvor uavhengigheten ikke er truet. Forslagene grunnlovfester ordninger som har fungert lenge, og som det i dag er bred enighet om. Det nye er selve innskrivingen i Grunnloven, fortsatte han.

Annonse

Vi søker etter 1-2 advokater/advokatfullmektiger

Dette blir de nye grunnlovsreglene:

Domstolshierarkiet: Grunnloven § 88 første ledd omtaler bare Høyesterett, men verken tingrettene eller lagmannsrettene er regulert med Grunnlov. Dette gir et enkelt flertall på Stortinget mulighet til å gjøre nokså radikale endringer i domstolshierarkiet. Den nye Grunnloven vil konstatere at domstolshierarkiet utgjøres av Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.

Antall dommere i Høyesterett: Etter Ruth Bader Ginsburgs bortgang, oppsto det i USA en diskusjon om såkalt court packing. Med dette siktes det til muligheten for å endre Høyesteretts sammensetning ved å utnevne flere dommere. Grunnloven vil nå sette 22 dommere som øvre grense på antall dommere. Antallet er i dag 20, inkludert justitiarius. Toril M. Øie uttalte under høringen at det ikke eksisterer noe ønske om å øke dette, men at man trenger fleksibilitet med tanke på ekstraordinære situasjoner.

Utnevning av dommere: For å verne dommerutnevnelser fra politisk press, foreslås det å grunnlovfeste regjeringens plikt til å til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser. I dag fremkommer denne regelen kun i domstolloven.

Dommeres stillingsvern: Dommeres uavsettelighet er sikret allerede i dagens Grunnlov, som fastslår at embetsmenn ikke må «avsettes uten etter dom», jf. Grunnloven § 22 annet ledd. Den nye Grunnloven vil få en egen paragraf for dommere, og ikke bare den generelle bestemmelse om embetsmenn. Dette for tydeligere å skille dommere fra embetsmenn i forvaltningen.

Pensjonsalder: For å unngå situasjoner slik vi har sett i blant annet Polen, der et politisk flertall manipulerte domstolene ved å massepensjonere dommere, foreslås det en grunnlovfestet aldersgrense på 70 år.

Domstoladministrasjonen: Den nye Grunnloven vil knesette prinsippet om at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene. Domstolkommisjonen skrev i sin tid at bestemmelsen vil være «til hinder for lovgivning som griper inn i domstolleders eller Domstoladministrasjonens administrative myndighet på måter som krenker domstolenes og dommeres uavhengighet». Bestemmelsen medfører dessuten at ansvaret for administrasjonen av domstolene ikke uten grunnlovsendring kan tilbakeføres til den utøvende makt.