For renholderne som tidligere var statsansatte, innebærer Høyesteretts avgjørelse fra før helgen et betydelig tap. Eller som Høyesterett kaller det: En «meget følbar svekkelse» av arbeidsvilkårene. Blant annet av den grunn lander Høyesterett på at det ikke skal tilkjennes sakskostnader.
For arbeidsgivere som ønsker å overta tjenester som tidligere ble gjort av staten, er avgjørelsen en tilsvarende besparelse. Kjernen i Høyesteretts ferske dom, handler om hvilke rettigheter som blir med til ny arbeidsgiver ved virksomhetsoverdragelser.
Bakgrunnen er at Forsvarsbygg i 2016 besluttet å outsource renholdet av Forsvarets bygningsmasse. Anbudskonkurransen ble vunnet av selskapet ISS Facility Services AS, og det var enighet mellom alle involverte at omorganiseringen innebar en virksomhetsoverdragelse, i arbeidsmiljølovens forstand. ISS hadde imidlertid ikke tenkt å tilby like gunstige pensjonsordninger som staten, og det kravet om dette de ansatte nå har tapt. Dermed må mange se langt etter blant annet AFP og pensjonisttilværelse fra 62 års alder.
ISS var for Høyesterett representert av partshjelpere fra NHO og Spekter.
Medhold på ett punkt
– Høyesterett bekrefter at ny arbeidsgiver kan anvende sin pensjonsordning overfor overførte arbeidstakere, og behøver ikke å opprettholde en egen pensjon for de som kommer til etter et virksomhetskjøp. Etter dommen er det klart at det også gjelder for alle delene av de offentlige pensjonspakkene, også alderspensjon fra særaldersgrense og den offentlige AFP som er særlig gunstig. Dommen vil innebære at ny arbeidsgiver ikke plikter å kompensere for eventuell bortfall av privat AFP etter en virksomhetsoverdragelse, sier Tarjei Thorkildsen, som representerte Spekter.
Partshjelp for fagforeningen NTL, Edvard Bakke, sier de tar de negative økonomiske konsekvensene for renholderne til etterretning. Samtidig fremhever han at arbeidstakerne fikk medhold på et annet punkt, nemlig den lange oppsigelsesfristen i staten.
– Høyesteretts dom slår fast at oppsigelsesfristene på seks måneder, som renholdere hadde som statsansatte i Forsvarsbygg, var en avtalt, individuell rettighet og at de dermed hadde krav på å beholde de samme oppsigelsesfristene etter overføringen til ISS. Høyesterett fremholdt at oppsigelsesfristens lengde er grunnleggende i et arbeidsforhold. Det er en rettighet av stor økonomisk betydning. I Høyesteretts begrunnelse for at oppsigelsesfristene var avtalte, på tross av at det i arbeidsavtalene kun var vist til lovens oppsigelsesfrister som en standardhenvisning, viser Høyesterett blant annet til at arbeidsavtaler skal tolkes og utfylles i lys av at arbeidstaker er den svake part i avtaleforholdet. Dommen vil på dette punkt styrke arbeidstakervernet generelt, sier Bakke.
