EMD-presidentens avgang utløser alltid en stollek i Strasbourg. For det første vil gjerne en av seksjonspresidentene, eller avdelingslederne om man vil, rykke opp. Deretter skal denne erstattes med en ny seksjonspresident.

siofra o'leary 1.jpg
Den nye presidenten Síofra O’Leary er fra Irland.

Denne flyttingen kan igjen skape geografisk ubalanse i en eller flere seksjoner. Dermed må kanskje enda flere seksjoner stokkes om.

Ettersom nåværende president Robert Spano nærmer seg utløpet av sin 9-årsperiode, ble det mandag holdt valg på ny president. Det endte med den irske dommeren Síofra O’Leary.

Hun får dermed æren av å bli menneskerettsdomstolens første kvinnelige president.

Annonse

Er du en fremoverlent jurist med interesse for digitalisering og hjerte for fisk og fiskerinæringen?

Norsk opprykk

O’Leary er i dag visepresident, og samtidig seksjonspresident for den femte av EMDs fem seksjoner. I det hun rykker opp må hun med andre ord erstattes, og det endte mandag ettermiddag med at Arnfinn Bårdsen ble valgt inn som en av EMDs fem seksjonspresidenter.

– Gratulerer. Hva betyr dette for din arbeidssituasjon?

– Takk. Dette betyr først og fremst mer arbeid og mer ansvar. Konkret betyr det at jeg kommer til å lede arbeidet i en av domstolens fem seksjoner, delta i alle storkammersaker, og inngå i domstolens presidentskap. Det er en overveldende tillitserklæring fra mine dommerkolleger, forteller Arnfinn Bårdsen.

Presidentskapet, eller «le Bureau» som det kalles i svært engere kretser, består av i alt tre seksjonspresidenter, to visepresidenter som også er seksjonspresidenter, og presidenten selv.

– Det blir en ganske stor endring i min arbeidssituasjon. Valget er for to år, fra 1. november.

– Vil dette bety at Norge bytter seksjon?

– Det er ikke tatt noen beslutning og hvilken seksjon jeg skal lede, sier Bårdsen.

Hvilken seksjon Norge havner i, har direkte konsekvens for de norske sakene. Dette på grunn av regelen om at den nasjonale dommeren alltid skal delta i, og normalt forberede, saker som gjelder ens eget land. I dag er for eksempel Norge i seksjon 5. Der sitter den påtroppende presidenten, irske Síofra O’Leary, som seksjonspresident. Resten av seksjonen består av dommerne fra Ukraina, Latvia, Monaco, Azerbaijan, Nord-Makedonia, Georgia, Montenegro, Frankrike og Tsjekkia.

Dermed er det for tiden dommerne fra akkurat disse landene som avgjør alle saker mot Norge.

Første siden 1998

Av norske dommere er det kun Rolv Ryssdal som tidligere har hatt lederverv i EMD. Han hadde det til gjengjeld fryktelig lenge.

Bårdsen Ryssdal.jpg
I inngangspartiet til EMD er det satt opp en byste av tidligere president Rolv Ryssdal. (Foto: Kjetil Kolsrud)

Ryssdal kom til i EMD i 1973, og satt der frem til han døde i 1998, 83 år gammel. De siste 13 av disse årene var han president for domstolen. Det vil si at han ledet EMD gjennom den voldsomme overgangen fra en relativt liten og homogen gruppe Vest-Europeiske land, til den enorme enheten Europarådets medlemmer utgjør i dag, fra Island til Azerbaijan.

Også den karakteristiske rettsbygningen ble oppført i hans tid, og Ryssdal er i dag den eneste dommeren som har byste stående i domstolens inngangsparti.

Siden Ryssdals tid er dommerstillingene i EMD blitt åremålstillinger på ni år. Ettersom det tar endel år å komme seg i posisjon til å bli valgt til president, er det i praksis vanskelig å være president i mer enn noen få år før man må gå av.

Den avtroppende presidenten, Robert Spano, ble valgt våren 2020, og har sittet omtrent to og et halvt år. Den påtroppende presidenten O'Leary har vært i EMD siden sommeren 2015, og har dermed snaut to år igjen av sin 9-årsperiode. Hun ble seksjonspresident i 2020, og visepresident tidligere i år.

Bårdsen ble dommer i EMD fra nyttår 2019, og har dermed mer enn fem år igjen av sitt åremål.