For tre år siden ble forvaltningsorganet Norsk nukleær dekommisjonering (NND) opprettet for å demontere etterlatenskapene etter det norske atomprogrammet. Begge de to norske forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden er i dag stengt. Bygningene inneholder imidlertid høyradioaktivt materiale det ikke er ukomplisert å kvitte seg med.

Nå har NND kunngjort en svært omfattende anskaffelse av juridisk bistand til dekommisjoneringen. Ifølge kunngjøringen beregner etaten å bruke inntil 10 millioner kroner i året over seks år, og de ser for seg å inngå rammeavtale med tre firmaer.

De sentrale rettsområdene det etterlyses kompetanse på er

  • arbeidsrett,
  • forretningsjuridiske områder
  • det offentligrettslige området og
  • sikkerhetsgraderte anskaffelser

Kommunikasjonsdirektør i NND Martin Andreasson forteller at det er en komplisert affære å demontere en reaktor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange regelverk

– Man kan ikke bare kan skru av en atomreaktor og forlate den. Sikkerhetssystemer må fungere og vedlikehold må fortsette. Ut ifra dagens situasjon koster det rundt 400 millioner i året å drive de to reaktorene på Kjeller og i Halden. Derfor er det viktig at dekommisjoneringen kommer i gang så raskt som mulig, sier Andreasson.

Planen er at begge reaktorene skal være helt demonterte innen 2040.

– Vi er opptatt av både rask fremdrift og høy grad av sikkerhet. Det er mange regler som må følges når man skal dekommisjonere en reaktor. Parallelt er det slik at det i Norge ikke finnes noe helhetlig avfallssystem for alt reaktoravfall. Vi trenger derfor egentlig å bygge opp en helt ny del av det norske atomprogrammet. Da er det ikke bare atomenergiloven og strålevernloven som slår inn, men også forurensningsloven og miljøinformasjonsloven, med mer. Dessuten er det slik at når man driver en atomreaktor så er det ikke alt som er offentlig. Der sikkerhetsloven møter offentlighetsloven oppstår det ofte vanskelige spørsmål, sier Andreasson.

I konkurransegrunnlagets tildelingsskriterier vektes pris 30 prosent, kompetanse 30 prosent og oppdragsforståelse 40 prosent.

– Selve oppgaven i dekommisjoneringen er i kontinuerlig forandring, så selv om det kan ta 10-15 år før arbeidet er ferdig, må vi hele tiden vurdere hvor mye vi skal ansette fast, og hvor mye vi skal leie inn eksternt. Ettersom behovene endrer seg underveis, har vi bygget opp en grunnleggende egenkompetanse på det juridiske området. Samtidig har vi behov for å dekke skiftende behov for spesialkompetanse. Det er derfor vi velger denne typen kontraktstrategi på blant annet juridiske innkjøp.

Kan ikke eksporteres

– Hvorfor sender vi ikke bare avfallet til Sverige eller Finland, som har systemer for dette?

– Det er jo en nærliggende tanke, men det er ikke et alternativ som finnes. Sverige tillater ikke import til varig lagring av høyradioaktivt avfall, og det finnes også internasjonale regler som sier at hvert land må ta ansvar for sitt avfall. Så hovedscenariet er at dette må vi håndtere selv. Men om det senere skulle vise seg at det finnes muligheter for eksport, så er jo ikke vi uinteressert i finne løsninger på dette. Men det ville være uansvarlig av oss å ta sjansen på at noen senere vil være interessert å ta imot. Det er ikke det som er vårt oppdrag. Og det finnes mange andre land som er i samme situasjon.

Da NND ble etablert i 2018 var de fem ansatte. I dag er de 28, og erfaringen er at rammeavtalene for juridisk bistand hittil har vært for små.

– Innledningsvis gjorde vi relativt små rammeavtaler for juridiske tjenester, men vi oppdaget at disse raskt ble brukt opp. Så nå har vi lært at det er bedre å ta i litt, så vi har tilstrekkelig, ettersom det også er ganske kostbart og tidkrevende å gjennomføre offentlige innkjøp.

Tilbudsfristen er ifølge utlysningen i Doffin satt til 24. september.