Bakgrunnen for kjennelsen Borgarting lagmannsrett har avsagt er en bedrageri- og utroskapstiltale som er berammet i Oslo tingrett. Den tiltalte mannen ba i vår om å få utlevert en kopi av databeslagene politiet hadde gjort, slik at også forsvarerne kunne gjennomgå disse.

Det fikk han, men det viste seg at endel av beslaget var utelatt. Dette fordi mange av epostene på den beslaglagte telefonen stammet fra hans tidligere advokat, og ettersom disse var underlagt bevisforbud, var de ikke gjort til en del av beslaget.

Annonse

Advokatfirmaet Økland søker dyktige advokater og advokatfullmektiger – er vi din neste arbeidsplass?

Fikk avslag

Da tiltalte ba om å få innsyn også i disse filene, sa politiet nei. Påtalemyndigheten argumenterte med at kun er dokumenter som er hentet ut og gjennomgått av politiet eller påtalemyndigheten som omfattes av begrepet «sakens dokumenter».

«Dersom det tillates innsyn i, og dermed utlevering av, dokumentasjon som politiet ikke selv kan undersøke vil det legge til rette for en parallell etterforskning som strider mot vårt system hvor det er politiet som primært henter inn relevante bevis», refererte tingretten fra politiets anførsel.

Riktig fremgangsmåte må i stedet være å kreve beslaget av databærere opphevet, for så å få gjenstanden tilbakelevert, skrev politiet.

Vant frem

Oslo tingrett kom imidlertid til at tiltalte skulle gis innsyn, en kjennelse politiet anket til lagmannsretten. Og for noen uker siden kom lagmannsretten til samme resultat som tingretten. Spørsmålet er ikke tidligere direkte berørt i praksis, ettersom det oftest har vært snakk om innsyn tredjemenns databærere, ikke tiltaltes egne.

– Høyesterett har tidligere lagt til grunn at tiltalte ikke har innsynsrett i speilkopier av databærere som tilhører tredjemenn pga. de sterke personvernhensynene som i slike tilfeller gjør seg gjeldende. Spørsmålet om tiltaltes innsynsrett i speilkopier av databærere tilhørende tiltalte selv har imidlertid ikke kommet på spissen. I vår sak er både tingretten og lagmannsretten tydelige på at det på generelt grunnlag ikke foreligger noen gode grunner til å nekte tiltalte innsyn i speilkopier av databærere tilhørende tiltalte selv, sier advokat Kristian Gjendemsjø fra Elden, som sammen med Anders Brosveet representerte den tiltalte i innsynssaken.

Kristian Gjendemsjø.png
Kristian Gjendemsjø, Elden.

Han forteller at de tidligere har mottatt slike speilkopier, men at Oslo politidistrikt denne ganger motsatte seg utlevering.

– Det er derfor viktig at domstolene nå fastslår at tiltalte har krav på innsyn. Særlig i større straffesaker, der en rekke databærere slik som PC-er og mobiler er speilkopiert, kan det ligge informasjon på speilkopiene av betydning for skyldspørsmålet, som politiet har oversett, sier Gjendemsjø.

Den tiltalte vil ofte selv ikke ha tilgang til sine egne filer, fordi han har skiftet telefon siden beslaget.

Annonse

Haavind inntar Nord-Norge for vår nye storsatsning! Vil du være med?

Ble ikke anket

At tiltalte og forsvarerne kan gjøre egne søk fremfor å måtte be politiet gjøre det er praktisk enklere, og sikrer at informasjon av betydning for skyldspørsmålet ikke overses, sier Gjendemsjø.

Kjennelsen fra Borgarting er nå rettskraftig.

– Påtalemyndighetens syn er at sikringsfiler ikke er omfattet av «sakens dokumenter», jf. strpl. §§ 242 og 264. Lagmannsretten kom likevel til at i denne konkrete saken skulle sikringsfilen utleveres. Saken er ikke anket, og kommer heller ikke til å bli det, sier politiadvokat Martin Funnemark Mandal.

Kjennelsen finner du her.