Hendelsen Agder lagmannsrett behandlet i vår, skjedde en fredagskveld i julebordsesongen i 2022. Den daglige lederen i et lite entreprenørfima hadde et par timer å slå i hjel mens han ventet på et tog, og tok først et par øl på Oslo S. Deretter ruslet han oppover Karl Johan. Der kom han i prat med to for ham ukjente menn, som ville spandere øl på ham.
Det han ifølge ham selv ikke visste på det tidspunktet, var at den ene av de to var erfaren kriminell, tidligere dømt i Agder tingrett for både grovt ran, grovt bedrageri og grovt tyveri.
Mannens bedrift, som også holder til i Agder, hadde de siste dagene før hendelsen mottatt drøyt 800.000 kroner i to innbetalinger fra kunder. Spørsmålet domstolene har måttet ta stilling til, er hvem som skal ta ansvaret for at mesteparten av disse pengene var borte da mannen våknet neste dag.
Våknet på en benk
Den daglige lederens forklaring er at han etter to slurker av den påspanderte ølen ikke husker noe mer, før han noen timer senere våknet på en benk ved Oslo S. Han fikk der hjelp av ansatt på 7-Eleven til å ringe en drosje.
Først to døgn senere, den påfølgende søndagen, oppdaget han at det manglet 600.000 kroner fra bedriftskontoen i Spareskillingsbanken, forklarte han. Deler av pengene ble senere sporet opp og tilbakeført, men snaut 300.000 kroner var allerede tatt ut i kontanter og spredt i gjengmiljø, før banken fikk stanset transaksjonene. Bedriftseieren har anført at han er blitt dopet ned, og at transaksjonene derfor er uautoriserte og ergo bankens ansvar.
Agder tingrett var ikke enig i dette, men det var lagmannsretten, som skrev:
«Selv om henvendelsen fra to ukjente unge menn ville ha påkalt skepsis hos mange, finner ikke lagmannsretten å kunne bebreide A for at han ikke avviste dette kontaktforsøket. Det framstår for lagmannsretten heller ikke som rimelig å klandre A for ikke å ha tatt høyde for at han kunne bli forgiftet, slik han høyst sannsynlig ble. Som lagmannsretten allerede har pekt på, er det ikke bevismessige holdepunkter for at A på det aktuelle tidspunktet var påvirket av rusmidler i en grad som innebar at hans dømmekraft og vurderingsevne var nedsatt.»
– Dessverre
Spareskillingsbanken anket dommen til Høyesterett, som denne uken sa nei til å behandle saken. Skuffende, mener advokat Kai Knudsen fra Wigemyr, og viser til at Økokrim anslår at det begås bedragerier for nærmere en milliard hvert år.
– Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) har påpekt at økt digitalisering gir nye sårbarhetsflater. Det er behov for å få presisert ansvar- og risikofordeling mellom banker og næringskunder ved uautoriserte betalingstransaksjoner ved bruk av elektroniske betalingssystemer, som mobiltelefon. Profesjonelle aktører må forventes å ha grunnleggende sikkerhet på plass, og de må vurdere hvilket trusselbilde de til enhver tid står overfor. Det er en diskusjon nå om hvordan lagmannsrettens dom skal forstås og hvilke krav som gjelder for aktsom opptreden for næringsdrivende bankkunder. Slik avklaring får vi dessverre ikke fra Høyesterett i denne saken, sier Knudsen.
Bedriftseieren har vært representert av advokat Svein Kjetil Stallemo.
Lagmannsrettens nå rettskraftige dom finner du her.
