Ber departementet om fortgang i arbeidet med den nye advokatloven

Etter mange års utredning ble omsider den nye advokatloven vedtatt i Stortinget i mai i fjor. Der ble det gjort flere endringer i dagens regulering, blant annet når det gjelder adgangen til å yte rettshjelp utenfor rettergang. I tillegg skal også disiplinærsystemet omstruktureres, juristtittelen og taushetsplikten lovfestes, pluss flere andre justeringer.

Enn så lenge er det imidlertid det gamle regimet som gjelder, for loven er ennå ikke trådt i kraft. Nå reagerer opposisjonen. I et skriftlig spørsmål til justisministeren ber Sveinung Stensland (H) statsråden gi en oppdatering på  når departementet ser for seg å sende forslag til nye forskrifter på høring.

– Det er snart et år siden loven ble vedtatt og vi vet eller hører ingenting om fremdriften. Mange er opptatt av denne loven og det vi hører er at det er liten fremdrift her. For å få avkreftet dette, gir jeg statsråden muligheten til å oppklare, sier Stensland.

Har god dialog

Han var saksordfører da advokatlovforslaget ble behandlet i Stortingets justiskomité. Det var dessuten den borgerlige regjeringen som opprinnelig sendte forslaget til Stortinget.

– Stortingets lovarbeid har liten verdi om ikke vedtakene settes i kraft, så her må ermene brettes opp. Jeg vil takke alle som bidro underveis i Stortingets behandling. Både de og landets innbyggere fortjener at dette lovverket kommer på plass, sier Stensland.

Advokatforeningen sier til Rett24 at de har god dialog med departementet om saken.

– Vi vet at det er en del forskrifter som skal utarbeides, men vi er selvfølgelig også litt utålmodige, og vil gjerne ha loven på plass så raskt som mulig. Det er fint at også Stortinget er opptatt av at advokatloven trer i kraft før det er gått for lang tid, sier generalsekretær Merete Smith.

Justis- og beredskapsdepartementet svarer at forslag til forskrift og overgangsregler vil bli sendt på høring.

– Advokatloven ble vedtatt i mai i 2022. Det er for tidlig å si noe konkret om ikrafttredelsestidspunktet, men vi kan forsikre om at dette arbeidet er prioritert i departementet. Loven inneholder en rekke forskriftshjemler, og departementet arbeider nå både med forslag til en ny advokatforskrift og overgangsregler. Forslaget vil bli sendt på alminnelig høring og ny advokatforskrift og overgangsreglene skal være på plass før advokatloven kan tre i kraft, skriver departementet i en epost.

Vandelskrav for eiere

Den nye loven vil oppheve rettsrådsmonopolet. I forslaget skrev departementet:

«Det er allerede i dag en vid adgang, også for personer som ikke er advokater, til å yte rettslig bistand utenfor rettergang. Dagens regulering er imidlertid komplisert og til dels vanskelig å håndheve i praksis. Opphevelse av rettsrådsmonopolet vil forenkle regelverket og legge til rette for nye måter å levere juridiske tjenester på, blant annet ved bruk av teknologiske løsninger. Dette vil kunne skape innovasjon og økt konkurranse, og vil også kunne gi en bredere dekning av rettshjelpsbehovet, både geografisk og sosialt. Adgang til å yte rettslig bistand for andre enn advokater vil utgjøre et viktig supplement til advokattjenester – særlig når det gjelder de mindre komplekse sakene.»

Selv om det åpnes for at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang, ble det ikke foreslått en tilsvarende utvidelse av adgangen til å yte rettslig bistand under rettergang.

Loven innfører også krav om at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten advokatbevilling må ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Kravet retter seg både mot de som formelt og reelt har slike posisjoner.

Loven stiller også krav om at om at advokaten skal «opptre med lojalitet til rettssamfunnet». I dette ligger at advokaten skal «utvise lojalitet mot de strukturer og organer som er etablert for å ivareta befolkningens rettssikkerhet».

Dagens ordning med Tilsynsråd, disiplinærutvalg og disiplinærnemnd og bevillingsnemnd skal erstattes med et enklere system, der et nytt Advokatutvalg administreres av et nyopprettet Advokattilsyn.