I går holdt styret i Domstoladministrasjonen et ekstraordinært møte om situasjonen i domstolene. Det er nå to og en halv uke siden en egen beredskapsgruppe etablert, og siden da er virksomheten i domstolene sakte men sikkert strupet til et absolutt minimum.I
Borgarting er nå alle berammede rettsmøter frem til påske utsatt, med unntak for maratonforhandlingen i Jensen-saken, som nærmer seg slutten.
I Oslo tingrett ble alle saker som skulle startet i går utsatt, og fremover vil alle hovedforhandlinger i meddomsrettssaker avlyses, med unntak av fristsakene. I tillegg behandles begjæringer om varetektsfengslinger og utlevering, og enedommersaker som kan behandles som fjernmøte.
For sivile sakstyper vil følgende bli prioritert.
- barnebortføringssaker
- administrative vedtak om tvang mot personer
- foreldretvister hvor det haster med midlertidig avgjørelse, og
- saker om midlertidig sikring
Flere nye tiltak
For å få virksomheten i gang igjen, ser DA etter flere tiltak som kan kombinere redusert smittefare med dømmende virksomhet. I en liste som er sendt til Justisdepartementet, ramses forslagene opp:
- Forenklede signaturløsninger som kan utføres uten oppmøte i domstolen
- Utvidet bruk av fjernmøteløsninger i rettsmøter
- Hjemmel for å stenge rettslokaler for publikum generelt og for en lengre periode
- Utvidet bruk av skriftlig behandling
- Effektive regler om overføring av saker dersom enkeltdomstoler må stenge ned på grunn av smitte
- Utvidet adgang til å sette rett uten meddommere
- Effektive regler ved behov for korttidskonstitusjoner
Fra Høyesterett er det dessuten kommet innspill om at straffesaker i større grad skal kunne holdes uten muntlige forhandlinger.
Flere enedommersaker
– Hvordan ser dere for dere straffesaker uten meddommere?
– Det ville i så fall bli at tingrettene fikk en utvidet adgang til enedommersaker. Man kunne for eksempel tenke seg at saker med mindre enn seks års strafferamme gikk uten meddommere. Det øker smitterisikoen ganske mye nå man man skal ha inn to meddommere der oppe på dommerbordet, sier domstolsdirektør Sven Marius Urke.
Han sier dialogen med departementet er tett, og at styret regner med å holde et nytt ekstraordinært møte på fredag.
Leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, støtter at alle forslag kommer bordet, men sier kontant nei til å droppe lekdommerne.
– Vi må tenke nytt og kreativt for å løse den krisen vi står i. Sakene må avvikles, for retten til å få sin sak prøvd er en grunnleggende rettighet som nå står på spill. Men å kutte ut dommerne, det kan vi ikke støtte. Åpner man for dette, så mister vi lekmannselementet. Sånn kan vi ikke ha det, det er en helt grunnleggende prosessregel i norsk rett, og det har det vært i over hundre år. Det kan vi ikke gå bort ifra. Vi mener man heller må bruke teknologi, og for eksempel gjennomføre det hele som fjernmøter. Kanskje kan man rigge det til i tilstøtende rom. Heller det enn å snu opp ned på regelverket, sier Dietrichson.
Støtter skriftlighet
Flere av de andre forslagene får imidlertid støtte fra Dietrichson. Ikke minst forslaget om mer skriftlighet i Høyesterett.
– Jeg skulle selv vært i Høyesterett med en straffesak sist uke, som ble utsatt. Den kunne godt egnet seg for skriftlige innlegg. Vi er heldige i Norge som har så mye muntlighet i den øverste domstolen, slik er det ikke i alle andre land. Muntligheten er en stor fordel for både advokater og dommere i Høyesterett. Men i disse krisetider må vi tenke annerledes, så det er et godt forslag.
Han mener det er bra med en prosess hvor man tenker høyt.
– Alt bør på bordet, for dette kan ikke fortsette. Nå er rettsstaten stengt, og sånn kan vi ikke ha det. Men man kommer langt med å tenke teknologi, og det bør være et prinsipp at straffesaker har prioritert, så får heller sivile saker vike, sier Dietrichson
