Det var en journalist i det britiske bransjebladet World Trademark Review som i 2016 først fikk ferten av fenomenet Michael Gleissner, med artikkelen Mystery over entertainment tycoon’s web of trademarks, domains and company names.

Magasinet fikk tips om uforholdsmessig mange varemerkesøknader fra ett og samme selskap, og avdekket en massiv, global operasjon, med systematisk «farming» av enorme mengder domener og varemerker. Ifølge World Trademark Review, er Gleissner oppført som daglig leder i flere tusen selskaper.

Dom i Oslo sist uke

Varemerkene Gleissner jakter på, er ofte allerede registrert på andre eiere. Da kjøres det rettslige prosesser, med mål om å få registreringen slettet. Det er en slik sak som nå er blitt behandlet i Borgarting lagmannsrett. Selskapet Namib Brand Investments, som er ett av veldig mange selskaper angivelig kontrollert av Gleissner, krevde at Apples varemerke «Sherlock» skulle slettes. Grunnlaget var regelen om at varemerker kan slettes dersom de ikke har vært i bruk på fem år.

Sist en ny datamaskin fra Apple kunne bruke dataprogrammet «Sherlock», var i 2007, men Apple mener varemerket fortsatt er gyldig. Det mener derimot ikke Klagenemnda for industrielle rettigheter, som ga Gleissner medhold.

Oslo tingrett sa seg i mars enig med nemnda, og i dommen som ble avsagt mandag, forkaster lagmannsretten Apples anke. Retten viser til at programmet Sherlock bare har vært i bruk av en helt marginal krets mennesker de siste fem årene, og skriver videre:

«Apple har vist til at nedlastingstilbudet har kommersiell interesse for Apple, fordi det bidrar til å holde kontakt med «nerder» som kan fungere som «ambassadører» i kundekretsen. Lagmannsretten ser det slik at interessen i å pleie en slik kundegruppe snarere har preg av et ønske om å bygge goodwill for merkevaren Apple enn varemerket Sherlock.»        

Mystisk milliardær

Dermed vinner Gleissner frem. Men hvem er egentlig denne mannen, og hvorfor i all verden skal han ha så enormt mange varemerker. Dette koster jo en formue?

Disse spørsmålene har den europeiske IP-bransjen klødd seg i hodet over i flere år. World Trademark Review har skrevet en mengde artikler om fenomenet, og i en artikkel med angivelige insidere som kilder, blir det antatt at Gleissner plasserer sin store formue i varemerker som ett alternativ til for eksempel fast eiendom.

En skjematisk fremstilling av virksomheten, og en lang rekke lenker til magasinets journalistikk, finner du i denne artikkelen

Gleissner skal, fortsatt ifølge World Trademark Review, være god for milliarder av kroner. På Wikipedia er den tidligere tyskeren nå oppført som Filippinsk statsborger, med yrkesangivelsen «entreprenør, filmprodusent, regissør, manusforfatter og skuespiller». Pengene skal han ha tjent ved å være en forretningspionér i internettbransjen på 90-tallet.

Magasinet omtalte i fjor (betalingsmur) at et selskap tilknyttet Gleissner, like før varmerkeraidene begynte i 2015, registrerte domenet «trademarkbrokers.com», for 6.500 dollar.

Blir EU-sak

EUs varemerke-institusjon, EUIPO, er imidlertid overhodet ikke begeistret. I april i år ble det avsagt en prinsippavgjørelse som går like i strupen på hele prosjektet. Ifølge et referat på den juridiske fagbloggen CMS-Law Now, kom EUIPO til at Gleissners virksomhet samlet sett utgjør et misbruk av varemerkeretten, i strid med lovgivningens formål, selv om formalitetene skulle være i orden i den enkelte sak.

World Trademark Review analyserte avgjørelsen her.

Dermed kan det bli duket for kamp helt opp i EU-domstolen, for å finne ut hvordan europeisk varemerkerett skal forholde seg til en forretningsidé som ikke mange hadde forestilt seg.

Den ferske dommen fra Borgarting lagmannsrett kan du lese her.