Etter straffeprosessloven paragraf 242 første ledd har forsvarer og bistandsadvokat rett til innsyn i sakens dokumenter. Etter bestemmelsens andre ledd, kan forsvarer også gis innsyn i klausulerte dokumenter, mot å akseptere taushetsplikt overfor sin egen klient.
Men skal det samme gjelde for bistandsadvokater?
Det har vært tema i flere ferske saker, der den siste ble behandlet i Oslo tingrett i september. Settingen er at en kvinne er siktet for mishandling i nære relasjoner og brudd på besøksforbud, mens den fornærmede mannen har fått oppnevnt bistandsadvokat.
– Innsnevrer
Da mannens bistandsadvokat, Cecilie Lyng fra Sulland, begjærte innsyn etter bestemmelsen om taushetsplikt, fikk hun avslag. Hun har deretter tatt dette til retten, og anfører at innsynsretten etter første ledd, uavhengig av forsvarers særskilte rett etter andre ledd, hjemler innsyn for bistandsadvokater, i bytte mot taushetsplikt.
– Min og kollegers erfaring, er at når fornærmede av etterforskningshensyn ikke kan gis innsyn, så får bistandsadvokaten innsyn mot løfte om taushet. Ved å gi et slikt løfte foreligger det i de aller fleste tilfeller ingen fare for skade av etterforskningen. Det er derfor overraskende og vanskelig å forstå hvorfor Oslo politidistrikt plutselig, i denne og én annen sak, har gjort det til en kampsak å innsnevre bistandsadvokatenes rett til innsyn, sa Lyng til Rett24 i september.
Leder av Forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, sa i den forbindelse at hun opplevde spørsmålet som uavklart, og med sprikende praksis.
– Jeg har selv opplevd å få innsyn som bistandsadvokat, mot taushetsplikt. Så det kan være greit at dette ankes videre, sa Larsen.
Forkaster anken
Oslo tingrett kom i september til at bistandsadvokaten ikke har samme rett som forsvarer. Lyng anket dette videre, og fredag kom konklusjonen fra Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten mener, som tingretten, at dette er noe lovgiver eventuelt må vurdere.
Retten peker på at selv om både forsvarer og bistandsadvokat har lovfestet rett til «å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen», så er det i bestemmelsens andre ledd kun forsvarer som er gitt rett til å gi innsyn mot pålegg om taushetsplikt overfor mistenkte.
Paragrafens andre ledd ble vedtatt så sent som i 2019, og var etter forarbeidene ment å kodifisere en rettspraksis som allerede åpnet for slikt innsyn for forsvarer. Lagmannsretten skriver:
«På tidspunktet for lovendringen fulgte det av rettspraksis at det var adgang til å gi forsvarer innsyn mot pålegg om taushetsplikt i medhold av straffeprosessloven § 242 første ledd, jf. blant annet jf. Rt-1993-1142 og Rt-1995-1054. Lagmannsretten er derimot ikke kjent med rettspraksis som åpnet for tilsvarende innsynsrett for bistandsadvokaten.»
Og videre:
«Tungtveiende for lagmannsretten er at lovgiver uttrykkelig har lovregulert at det kun er forsvarer som har en slik særskilt innsynsrett. Det er ingen holdepunkter for at utelatelsen av bistandsadvokaten skyldes en forglemmelse fra lovgiver. Når regelen for forsvarer er lovfestet, vil det uansett være opp til lovgiver å ta stilling til om adgangen bør utvides til å gjelde bistandsadvokaten.»
– Innsyn i saken er en klar forutsetning for at advokaten skal kunne oppfylle sine oppgaver etter straffeprosessloven. Kjennelsen angriper derfor både formålet med å oppnevne bistandsadvokat på etterforskningsstadiet, og prinsippet om at fornærmedes interesser skal ivaretas av en advokat, sa Lyng til Rett24 i september.
Ble nektet sist
Dette er for øvrig andre gang Borgarting lagmannsrett behandler dette spørsmålet i år. Den forrige avgjørelsen kom i juni, med samme resultat. Kjennelsen fra juni ble anket til Høyesterett, som ikke slapp den inn til behandling.
En kjennelse fra Romerike og Glåmdal tingrett fra noen år tilbake kom til motsatt resultat, blant annet under henvisning til at slikt innsyn ville harmonere best med senere års rettsutvikling, med økte prosessuelle rettigheter for fornærmede.
Cecilie Lyng sier til Rett24 at hun ennå ikke har tatt stilling til om hun nå skal gjøre et nytt forsøk på å få spørsmålet opp i Høyesterett.
