Etter straffeprosessloven paragraf 242 andre ledd kan forsvarer gis innsyn i klausulerte dokumenter, mot å akseptere taushetsplikt overfor sin egen klient. Men skal det samme gjelde for bistandsadvokater?
Det har vært tema i to ferske saker, der den siste ble avgjort i Oslo tingrett før helgen. Settingen er at en kvinne er siktet for mishandling i nære relasjoner og brudd på besøksforbud, mens den fornærmede mannen har fått oppnevnt bistandsadvokat.
Fikk avslag
Da mannens bistandsadvokat, Cecilie Lyng fra Sulland, begjærte innsyn etter bestemmelsen om taushetsplikt, fikk hun avslag. Hun har deretter tatt dette til Oslo tingrett, og anført at bestemmelsen om forsvareres innsyn skal gis analogisk anvendelse for bistandsadvokater.
– Min og kollegers erfaring, er at når fornærmede av etterforskningshensyn ikke kan gis innsyn, så får bistandsadvokaten innsyn mot løfte om taushet. Ved å gi et slikt løfte foreligger det i de aller fleste tilfeller ingen fare for skade av etterforskningen. Det er derfor overraskende og vanskelig å forstå hvorfor Oslo politidistrikt plutselig, i denne og én annen sak, har gjort det til en kampsak å innsnevre bistandsadvokatenes rett til innsyn, sier Lyng.
Påtalemyndigheten har tidligere opplyst at «enkelte politiadvokater praktiserer regelen slik at innsyn også gis til bistandsadvokaten», men avviser at dette er utbredt påtalepraksis. Dette skjedde i en sak Borgarting lagmannsrett avgjorde like før sommeren, med akkurat samme problemstilling. Her avviste Borgarting å bruke bestemmelsen analogisk på bistandsadvokater, under henvisning til at det måtte være opp til lovgiver å vurdere om bestemmelsen skal utvides til å omfatte bistandsadvokater.
Kjennelsen ble anket til Høyesterett, men forkastet i ankeutvalget. Oslo tingrett kom fredag til samme resultat.
«Både lovens klare ordlyd, forarbeidene og lovhistorien med innføringen av bestemmelsen etter at fornærmedes rettigheter var styrket, taler klart mot analogisk anvendelse», skriver tingrettsdommer Hans-Christian Ingebrigtsen.
– Advokatforeningen bør på banen
– Slik jeg ser det er det klart at påtalemyndigheten har anledning til å gi innsyn mot løfte om taushet uten at det foreligger en uttrykkelig lovhjemmel for det, sier Cecilie Lyng, og viser til at dette ble praktisert allerede før ordningen for forsvarere ble kodifisert i strpl 242 (2).
Hun mener konsekvensen i praksis blir at bistandsadvokaten nektes innsyn i sentrale dokumenter frem til fornærmede har avgitt et supplerende avhør på slutten av etterforskningsstadiet.
– Innsyn i saken er en klar forutsetning for at advokaten skal kunne oppfylle sine oppgaver etter straffeprosessloven. Kjennelsen angriper derfor både formålet med å oppnevne bistandsadvokat på etterforskningsstadiet, og prinsippet om at fornærmedes interesser skal ivaretas av en advokat. Her bør Advokatforeningen og bistandsadvokatutvalget komme på banen, sier Lyng, som vil anke kjennelsen videre opp i systemet.
– Påtalemyndigheten har ikke anført at det kan skade etterforskningen dersom bistandsadvokaten i seg selv gis innsyn. Kjennelsen vil derfor bli anket, sier Lyng.
– Bør avklares
Leder av Forsvarergruppen Mette Yvonne Larsen mener klarhetskravet i strafferetten gjør det vanskelig med analogisk tolkning i en sak som dette.
– Fornærmede risikerer jo heller ikke straff, slik siktede gjør. Men jeg ser at det er uavklart, og at dette praktiseres ulikt har nok Lyng rett i. Jeg har selv opplevd å få innsyn som bistandsadvokat, mot taushetsplikt. Så det kan være greit at dette ankes videre, sier Larsen.
