Nivået på kapitaliseringsrenten kan bety millionbeløp når det skal utbetales erstatning for fremtidig tap. Poenget er at erstatning for fremtidige tap, som hovedregel, utbetales som engangsbeløp. Man må derfor regne ut hva et tap som først skjer om for eksempel 20 år, vil være verdt i dag. Jo høyere rente man legger inn, jo lavere blir dermed den utbetalte nåtidssummen.
Kapitaliseringsrenten har tradisjonelt vært fastsatt av Høyesterett, med det resultat at den det siste tiåret har ligget mye høyere enn markedsrenten. I 2022 trådte imidlertid en ny forskrift i kraft, som overførte ansvaret for renten i personskadesaker til Justisdepartementet. Renten ble da satt ned fra 4 til 2,5 prosent.
Må gå på nytt
Dette har utløst debatt om hva som skal skje med den tilsvarende renten ved ekspropriasjon: Når staten tar eiendom, skal grunneier etter Grunnloven ha «full erstatning». Men hvilke rente gir egentlig full erstatning? De siste årene har lagmannsrettene landet på flere forskjellige resultater, både 2,5 prosent, 3 prosent og 4 prosent. Sistnevnte er det nivået Høyesterett fastsatte sist dette var i storkammer, i 2014.
En av sakene som nå verserer i Høyesterett, gjelder et overskjønn fra Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten mente, i tråd med statens syn, at det ikke er grunnlag for å senke kapitaliseringsrenten for ekspropriasjon på samme måte som ved personskader.
Forhandlingene i Høyesterett ble holdt over to dager i starten av februar, men rådslagningen tok en litt uvanlig vending. I mars sendte nemlig Høyesterett ut melding om at det likevel ikke vil bli avsagt noen dom i avdeling. I stedet ble saken overført til storkammer, og slått sammen med en annen tilsvarende sak.
Skoghøy: – Uenighet
– Når dette blir besluttet så sent, så er det uenighet i avdelingen, sa Jens E. A. Skoghøy, som sist vinter ga ut det nye læreboken i norsk ekspropriasjonsrett. Boken ble opprinnelig utsatt i påvente av at Høyesterett skulle behandle nettopp dette spørsmålet, men det viste seg å ta langt mer tid enn forventet.
Skoghøy mente i vår at det åpenbart var spørsmålet om å fravike fireprosentregelen som er grunnen til at saken ble sendt til storkammer.
– Regelen er at saken skal løftes til forsterket rett dersom minst to dommere har krevd det. Om det er to, flere eller alle som har ment dette, vet vi ikke. Kapitaliseringsrenten har vært 4 prosent siden 2014, og den har tradisjonelt fulgt samme sats som personskaderstatningen, sa Skoghøy,
Skoghøy har tatt til ordet for at Høyesterett burde fravike gjeldende praksis, og som utgangspunkt sette renten til samme nivå som forskriften, altså 2,5 prosent. Ytterligere et spørsmål er om rentesatsen skal være fasttømret, eller om man i større grad kan kreve en konkret vurdering av realistiske avkastningsmuligheter.
– Kanskje høyere enn 2,5 prosent om det er reinvesteringsmuligheter innen samme næring som kan gi høyere avkastning, sa Skoghøy til Rett24 i vår.
Partene
Skoghøys syn er langt på vei i tråd med grunneiernes syn i saken. Staten, som naturlig nok er opptatt av å holde erstatningsnivået lavest mulig, mener derimot at eksproprianten kan avkreves å investere erstatningen utenfor den aktuelle næringen, for slik å få høyere avkastning.
I sluttinnlegget skrev statens prosessfullmektig:
«Høyesterett har i en rekke avgjørelser avvist at kapitaliseringsrentas størrelse ved fastsettelse av ekspropriantens tapsbegrensningsplikt, må basere seg på reinvestering i den type eiendom som er gjenstand for ekspropriasjon, bla Rt. 1994 s 557 hvor Høyesterett viser til at erstatningen som den store hovedregel må forutsettes investert i en bredere portefølje, ikke reinvestert i eiendommen.»
Det offentlige, i dette tilfellet Trøndelag og Telemark fylkeskommune, representeres av Guri Uvsløkk Vagnildhaug fra Bjerkan Stav og Steinar Mageli. De private representeres av Ivar Christian Andersskog fra Nidaros DA og Magnus Dæhlin fra Dæhlin Sand.
Advokat Stine Jarslett fra Mageli skrev i fjor kronikken gjelder fortsatt den domstolskapte standardrenten på 4 prosent ved ekspropriasjon? her på Rett24.
Hun fikk senere svar fra Skoghøy, som skrev at det kan ikke kreves at ekspropriaten investerer med uakseptabel stor risiko
.jpg.jpeg?quality=85)
