Som montør for et teleselskap jobbet arbeidstakeren stort sett ute på oppdrag. Arbeidsgiver fikk imidlertid mistanke om at montøren brukte mye tid på annet enn arbeid, og fikk den kreative idéen å leie en privat etterforsker til å spane på hva den ansatte gjorde hele dagen.

Oppdraget gikk til den pensjonerte politiprofilen Finn Abrahamsen, som gjennom ti dager i strekk loggførte og fotograferte hva arbeidstakeren foretok seg i og rundt arbeidsbilen. Rapporten førte til at montøren ble avskjediget.

Krevde avskjæring

Arbeidstakeren ga seg imidlertid ikke med dette, og tok i mai i år ut stevning for å få kjent avskjedigelsen ugyldig. Allerede i stevningen ble det klart at det ville bli en tvist om bevisene som var fremskaffet av Abrahamsen og hans kompanjong Jan-Arnt Skjolde. Montørens prosessfullmektig, Christian Engelstad, anførte at bevisene var fremskaffet på en utilbørlig og ulovlig måte, og at de derfor måtte avskjæres etter tvisteloven § 22-7.

Engelstad ønsker ikke å kommentere saken, men er i kjennelsen som kom sist uke referert på at avskjæringen etter saksøkers syn måtte gjelde ikke bare rapporten, fotografiene og loggføringen, men også vitneforklaringer fra privatetterforskerne.

«Hvis de tillates å forklare seg som vitner, vil det innebære en legitimering av et ulovlig tiltak og en gjentakelse og forsterkning av integritetskrenkelsen (saksøker) er blitt utsatt for», refererer Borgarting fra anførselen.

– Ingen annen mulighet

Teleselskapets prosessfullmektig, Vegard Michele Lund, ønsker heller ikke å uttale seg om saken. Av kjennelsen fremgår imidlertid at arbeidsgiver anførte at bevisene ikke var fremskaffet i strid med arbeidsmiljøloven § 9-1 første ledd:

«Arbeidsgiver hadde i dette tilfellet saklig grunn til å iverksette kontrolltiltak overfor (saksøker) for å avklare mistanken om misligheter av en viss betydning. Fordi det ikke dreide seg om straffbare forhold, kunne arbeidsgiver ikke overlate til politiet å etterforske. (Saksøkte) hadde ingen annen mulighet enn selv å undersøke mistankene.

(Saksøkte) hadde også adgang til å utføre kontrolltiltak på grunnlag av arbeidsgivers alminnelige adgang til prestasjonskontroll og individuell oppfølging. Hensikten med kontrolltiltaket var å undersøke om (saksøker) utførte arbeid for den tiden han fikk lønn for eller ikke. )...) Arbeidstakere har ingen beskyttelsesverdig interesse i å unndra 40 prosent av sin arbeidstid fra arbeidsgivers disposisjon, i alle fall ikke når arbeidstakeren tidligere har fått muntlig advarsel om forholdene.»

I en kjennelse fra september sa Oslo tingrett nei til å la selskapet føre privatetterforskerne som vitne. Borgarting kommer til samme resultat, og kjenner overvåkingen av arbeidstakeren både lovstridig og utilbørlig:

«Hensynet til opplysningen av saken må vike for de tungtveiende personvern- og rettssikkerhetshensyn som (saksøker) har krav på. (Saksøker) ble – uten eget vitende og uten å ha fått noe forvarsel siden 2015 om at arbeidsgiver ikke var fornøyd med hans innsats – overvåket og fotografert store deler av arbeidsdagen over et tidsrom på til sammen ti dager. Lagmannsretten har forståelse for at arbeidsgiver hadde behov for å få avklart mistanken, selv om det ikke var mistanke om straffbare forhold, men dette kunne etter lagmannsrettens syn ha latt seg gjøre på andre måter.»

Lagmannsretten peker på at en tillatelse til å føre de ulovlig og utilbørlig ervervede bevisene, vil sende «uheldige signaler til partene i arbeidslivet om at arbeidsgiver kan være tjent med å gjennomføre kontrolltiltak på ulovlig og/eller utilbørlig måte.»

Nekter også vitner 

Lagmannsretten skriver at den under «en viss tvil» kommer til at heller ikke etterforskernes rene observasjoner skal tillates fremmet:

«Lagmannsretten legger som tingretten til grunn at Abrahamsen og Skjolde skal forklare seg om det de selv har observert. Imidlertid må også selve observasjonen anses som en del av kontrolltiltaket, foretatt på oppdrag fra arbeidsgiver, og ulovlig ved at arbeidsmiljøloven § 9-2 ble brutt. Vitneforklaringene står i en slik direkte sammenheng med kontrolltiltaket for øvrig at hensynet til den preventive effekten av bevisforbudsreglene tilsier at vitneforklaringene ikke tillates ført.»

Finn Abrahamsen sier til Rett24 at han ikke ønsker å kommentere saken.

Les hele kjennelsen her (Lovdata PRO)